Hjem > Diskriminering > – Diskriminerende å ikke lytte til pasienten

– Diskriminerende å ikke lytte til pasienten

Pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen opplever flere saker innen psykisk helsevern der pasienten i liten grad opplever å få medvirke. Dette mener hun er diskriminerende.

Anne-Lise Kristensen er Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus er overbevist om at mange med psykiske lidelser, rusavhengighet eller annen avhengighet blir diskriminert i møte med helsetjenesten. I Erfaringspodden snakker Anne-Lise Kristensen om diskriminering i forhold til hvordan helsevesenet møter folk med psykiske lidelser og/eller rusutfordringer.

Hør Erfaringspodden:

 

Ikke alle like velkomne

– Er det slik at folk med psykiske lidelser og/eller er rusavhengige – systematisk blir diskriminert i helsetjenestene i dag?

– Systematisk diskriminering er et krevende begrep. Jeg er helt overbevist om at mange med psykiske lidelser, rusavhengighet eller annen avhengighet blir diskriminert i møte med helsetjenesten. Men derfra til å si at det er systematisk er et langt sprang.

– Jeg som ombud prøver alltid å være litt forsiktig med å ha fire streker under svaret. Jeg synes det er viktigere å stille spørsmål. Men vi har en vei å gå i forhold til hvordan vi tilrettelegger tjenestene. Det er lettest å hjelpe dem som ligner oss selv.

– Vi vet at det er pasientgrupper som ikke alltid melder behovene sine og pasientgrupper som ikke alltid føler seg like vel på venteværelset til fastlegen sin. Det er ikke sikkert alle pasientgrupper er like velkomne på venteværelset til fastlegen. Det er viktig at vi tilrettelegger helse- og omsorgstjenestene våre slik at alle har lik adgang. Der er vi ikke i dag.

Fysikken skal også sjekkes

– I hvilken type saker ser du at diskriminering skjer?

– Blant folk med rusavhengighet og psykiske lidelser er det kortere levealder enn folk uten disse utfordringene. Vi ser i en del saker at de får dårligere tilbud innen somatiske helsetjenester og får dårligere oppfølging. Det er en kombinasjon at man i mindre grad etterspør det som pasient, men også det at man har vært mindre opptatt av det når de kommer inn i helsetjenesten.

– Når man får inn en pasient til rusbehandling eller psykisk helsevern, skal man undersøke både psykisk helse og den fysiske helsa for å sikre at folk får nødvendig helsehjelp.

Helsetjenesten må ta større ansvar

– Vi lever i et samfunn som – og jeg er bekymret – stadig overfører mer ansvar til den enkelte. Pasienten selv får veldig mye ansvar for å følge opp egen helsetjeneste etter hvert. Det er viktig å se at helsetjenesten selv må ta et større ansvar for å følge opp den enkelte!

– Det som uroer oss alle mest er når uttrykket for den sykdommen de har, gjør at de mister tilbudet om behandling. Vi ser det innen rusavhengighet – folk som er inne til behandling som skeier ut og ruser seg – så blir de skrevet ut av behandlingsopplegget. Så er de jo inne nettopp fordi de ikke klarer å slutte.

– Altså: Når de viser et symptom på diagnosen sin, så skrives de ut. Det tenker jeg er en form for diskriminering som vi må ta stilling til på en annen måte enn det vi gjør i dag!

LES OGSÅ: – Du burde vært ferdigbehandlet nå

Diskriminerende å ikke lytte

– Hører helsevesenet på ombudet?

– Jeg synes gjennomgående at vi har en god dialog med helsetjenesten. Vi er forsiktige med å ha alle svar – vi stiller gjerne spørsmål når vi henvender oss. Så er det viktig for oss å ha med pasienten.

– Det som er diskriminering, er at man i mindre grad lytter til pasienten. Mange av sakene vi har innen psykisk helsevern, handler om at pasienten i liten grad opplever å få medvirke. Og da kan man jo lure på om det blant helsepersonell i psykisk helsevern er en større tanke om at man vet best, enn det er i resten av helsetjenesten overfor denne pasientgruppen?

Pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen mener at respekt for pasienten er avgjørende for et god behandlingsforløp. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Respekt for pasienten

– Så vet vi mye om at det er lite vi vet om hva som virker innen psykisk helsevern. Når du medisineres er det mange medisiner med mange bivirkninger. Det er ofte flere alternative medisinvalg for den enkelte pasient. Da er det viktig at pasienten selv får være med på å bestemme: Hvilke bivirkninger er helt utålelig av erfaring – og hva ønsker de å prøve ut.

– Den respekten man kan kjenne på som er nødvendig for å komme inn i et godt behandlingsforløp – få en god relasjon til behandleren sin –  forutsetter at du blir tatt på alvor. Du må bli vist respekt og få lov til å være med på å bestemme. Vi erfarer at dette er et område hvor psykisk helsevern har en vei å gå.

Kommunikasjon utfordrende

– Er det synlige eller usynlige og underliggende momenter som det er viktigst å forstå? Da tenker jeg på kultur, språk og varianter av rasisme?

– Det som er en utfordring generelt i helsetjenesten er å kommunisere godt med befolkningen. Befolkningen er så forskjellig! Bare det å være dokter; det ligger jo makt i det. Mange av oss blir litt mer beskjedne når vi sitter i pasientstolen på fastlegekontoret enn det vi er ellers.

– Noen har større utfordringer fordi de kjenner helsetjenesten dårligere, kan ordene og begrepene dårligere enn andre. Dette kan forsterkes ved at du snakker et annet språk i utgangspunktet, og at man ikke er flik nok til å gi deg tolk.

Helsearbeider har ansvar for tolk

– Hvorfor er dette med tolk så vanskelig?

– Ikke alle har gode nok rutiner. Du må forberede deg og vite om den som kommer trenger tolk. I store områder av landet er det krevende å få tak i tolk, eller det er ikke kompetente tolker. Og så er det et lite spøkelse for noen: Det koster penger å bruke tolk.

– Jeg har noen ganger tenkt at det burde være offentlig finansierte tolketjenester slik at ikke det enkelte tjenestested belastes bruken av tolk. Da hadde man kanskje brukt mer tolk enn man gjør i dag. Dette ville i så fall være et politisk spørsmål.

Men – i utgangspunktet er det selvsagt den enkelte helsearbeider – med fire streker under – som har et ansvar for at det er tolk. Dette er ikke noe man kan dytte over på pasientene sine. Å bruke barn som tolk er ikke lov. Å bruke pårørende bør man bare gjøre i et nødstilfelle. Dessverre skjer det likevel altfor ofte.

Bra med forskjellsbehandling

– Har vi blitt for hårsåre i Norge? Er det slik at vi faktisk må tåle ørlite forskjellsbehandling eller diskriminering?

– Nei – vil skal aldri tåle diskriminering! Forskjellsbehandling er noe helt annet. Det er så lett å tenke at all forskjellsbehandling er feil. Det finnes masse gode eksempler på at forskjellsbehandling er veldig bra! Man må bare argumentere for forskjellsbehandlingen er for å sikre at alle skal få like god hjelp!

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.