Hjem > Diskriminering > – Psykolog sa at jeg ikke fortjente behandling

– Psykolog sa at jeg ikke fortjente behandling

Hjemme var Rahma Hamed den perfekte og feilfrie muslimske jenta – ute en helt annen person. Dobbeltlivet førte til store problemer og psykiske utfordringer. I Erfaringspodden forteller hun om sitt møte med norsk helsevesen.

Rahma Hamed kom til Norge som femåring etter å ha flyktet fra krigen i Irak. I Erfaringspodden forteller hun om sitt møte med norsk helsevesen. (Foto: Privat)

Rahma Hamed (20) var fem år da hun og familien flyktet fra krigen i Irak og kom til Norge. Da familien kom til Drammen fikk hun stadig høre at hun var for mye utlending, og flerkulturelle mente at hun var altfor norsk. Hun levde et dobbeltliv som førte til store problemer og psykiske utfordringer. I Erfaringspodden forteller Rahma om sitt møte med norsk helsevesen – om legen som ba om at hun hørte på koranen, og psykologer som ikke visste hva de skulle si fordi hun var flerkulturell.

Hør Erfaringspodden:

   

Er bare Rahma

– Jeg er ikke norsk, jeg er ikke araber, jeg er ikke muslim, jeg er ikke sunni eller sjia – jeg er bare Rahma!

Det har vært en lang og kronglete vei for Rahma å komme frem til denne konklusjonen – en ferd som startet i Mosul i Irak og som per i dag er i Drammen. Livet ble snudd på hodet da USA invaderte Irak i 2003 og hjembyen ble ødelagt.

– Vi hadde det vanskelig og var livredde hele tiden. Folk vi brydde oss om ble borte en etter en. Plutselig så kunne en slektning bare bli sporløst borte.

Det problematiske dobbeltlivet

Pappa flyktet først til Norge for å sikre familien et godt liv, og Rahma og familien kom etter og flyttet etter hvert til Drammen.

– Du ville tilpasse deg det norske samfunnet og kom i en skvis. Fortell!

– Hjemme var jeg den typiske muslimske jenta – perfekt og feilfri – og ute var jeg en helt annen person. Jeg følte alltid at jeg på en måte ikke fantes. Jeg skjønte fort at dette dobbeltlivet førte til problemer.

– Når unge holder ting hemmelig for foreldrene sine, så ender de bare opp i et dårlig miljø med dårlige personer, og foreldrene mister kommunikasjonen med barna. De har ikke mulighet til å vise dem støtte eller ha en dialog. Og det var det som skjedde med meg. Problemene hopet seg opp fordi jeg var to personer på en gang.

Bunad eller hijab

– Hvorfor ble det slik?

– Da jeg bodde i Irak var jeg en av dem, men da jeg kom til Norge var jeg ikke det. Jeg fikk stadig beskjed om at jeg var for utlending, så fikk jeg beskjed fra flerkulturelle om at jeg var altfor norsk. Jeg sto hele tiden på sidelinjen og skjønte ikke om jeg burde kjøpe bunad eller hijab for å bli godtatt som den jeg er.

– Hva gjorde at du valgte som du gjorde?

– Jeg visste at jeg ville miste familien om jeg tok til meg de norske vanene. Om jeg tok til meg de muslimske vanene, så ville jeg blant annet miste kjæresten som jeg hadde på den tiden.

Bare hør på koranen

– Livet ditt ble stadig røffere og tøffere. Du havnet på institusjon, stakk av, drev selvskading og tok narkotika. Hvordan kunne dette skje?

– Da vi flyttet til Drammen fikk jeg en helt annen adferd. Jeg sluttet å sove. Jeg sluttet å spise. Jeg sluttet å være til stede. Da folk snakket med meg, var jeg på en måte ikke der. Jeg fikk en trang til å selvskade.

– Jeg fikk beskjed av legen min som var muslim at han skulle overføre meg til en psykolog fordi det sto i reglementet at han måtte gjøre det. Men så sa han til meg etterpå: Men du vet – bare hør på koranen!

– Psykologen jeg hadde ikke helt visste hva hun skulle gjøre, og legen min ga meg bare beskjed om å praktisere islam, sier Rahma Hamed (Foto: Privat)

Allahs straff

– Psykologen fant ut at jeg hadde emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det var veldig slitsomt å ha en slik diagnose fordi psykologen jeg hadde ikke helt visste hva hun skulle gjøre, og legen min ga meg bare beskjed om å praktisere islam.

– Flere av slektningene mine sa at jeg hadde fått denne diagnosen fordi jeg var en dårlig muslim, og at Allah ville straffe meg. Dette tok knekken på meg. Jeg følte ikke at noen lenger ville ha meg.

– Så da kom jeg inn på en sti med dumme valg fordi det fantes folk der som ville ha meg. Folka jeg tok narkotika med brydde seg ikke om at jeg hadde emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det eneste de brydde seg om var å røyke hasj med meg eller ta piller med meg. Det var der det skar seg.

– Folk vet ikke hvor mye det faktisk skader når psykisk helse blir så diskriminert!

Fortjente ikke behandling

– Hvem var det som diskriminerte deg?

– Det var først og fremst legen min som sa rett ut til meg og foreldrene mine: La hun høre på koranen! Senere kom jeg til psykologer som ikke visste hva de skulle si fordi jeg var flerkulturell. Jeg la merke til at de av en eller annen grunn ikke turte å snakke med meg. Hvis jeg fortalte dem noe jeg hadde opplevd, så skjøv de det under teppet.

– Til slutt sluttet jeg å dra til den ene psykologen min. Jeg sa til henne: Du bryr deg ikke! Hun sa rett ut at jeg ikke fortjente å være i behandling hos henne, og det var i BUP. I ettertid tok hun kontakt og beklaget fordi hun hadde sett at hun diskriminerte meg.

De ga meg opp

– Du har alltid blitt fortalt at Gud er din terapeut! Det kan jo være godt ment fra de som sier det?

– Gud er kanskje er superterapeut for mange, men vi trenger gode terapeuter her på jorden også. Jeg er veldig åpen for alle religioner. Men man skal ikke bruke religion eller kultur og hevde at psykisk helse ikke finnes.

– Hvordan vil du vurdere dine møter med det norske helsevesenet?

– Helt ærlig: Det var ikke det beste! De ga meg rett og slett opp! Jeg hadde en periode jeg kastet opp hver dag, sov ikke og kroppen ristet ukontrollert da jeg prøvde å sove. Problemene ble bare flere og flere.

– Da legen min igjen overførte meg til en psykolog, fikk jeg et brev der det sto at jeg hadde vært hos så mange psykologer at de ikke kunne hjelpe meg. Men jeg tenker: Hvis jeg har vært hos mange psykologer og problemet ennå finnes, så må vi se på helheten!

Fordommer og skepsis

– Er det diskriminering innen psykisk helse- og rusfeltet i Norge i dag?

– Ja jeg mener at det er en del, men ikke like mye som det var før. Vi har blitt flinkere til å snakke om psykisk helse og rusproblemene våre. Men jeg tror fortsatt at mange som drar for å få hjelp, ikke får den hjelpen de virkelig trenger på grunn av fordommer og skepsis.

– Men nå er det vel også mange flerkulturelle som er skeptiske til å fortelle hva som er det egentlige problemet? Som kanskje tenker at det er Gud som er terapeuten og ikke vil utlever seg til en psykolog? Er ikke dette et dilemma?

– Jo, jeg vil påstå at det er et stort dilemma. Men når flerkulturelle endelig klarer å gå og spørre om hjelp – men ikke får den hjelpen de egentlig trenger – så er det et veldig stort problem. Flerkulturelle har rammer for hvordan livet skal være. Spesielt muslimske jenter – vi får hele tiden beskjed om at vi skal være feilfrie, perfekte og aldri gjøre noe galt. Og da finner vi ikke oss selv.

Rahma Hamed er takknemlig for at foreldrene begynte å lese mer om psykologi for å få mer oversikt og kunnskap. (Foto: Privat)

Oversikt og kunnskap

– Hvordan reagerte dine foreldre da de så at det ikke var nok for deg med Gud som din terapeut?

– I starten reagerte de dumt. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke burde dra til psykolog. Men det kom til et punkt der de skjønte at islam er en vakker religion. Det er en veiledning og en stor hjelp. Men jeg trengte mer hjelp enn det.

– Jeg er takknemlig for at mamma og pappa begynte å lese mer om psykologi for å få mer oversikt og kunnskap. Det er det jeg synes alle flerkulturelle foreldre skal gjøre. Jeg sier ikke at flerkulturelle foreldre vet ingenting om psykisk helse, men de fleste flerkulturelle tenker ikke så mye over psykisk helse.

Det er lov å gjøre feil

– Du valgte å skrive bok om dine opplevelser – Å samle solstråler fra Mosul til Drammen. Der forteller du blant annet om mental helse, traumer, tabu og altså følelsen av å vokse opp i to verdener. Hva vil du med denne boka?

– Planen med boka er nettopp å bygge bro! Jeg tror at boken kommer til å skape tillit hos flerkulturelle jenter og gutter om at det er lov å gjøre feil! Jeg håper at flere vil skrive om sine opplevelser og snakke åpent så vi får en større dialog.

– Jeg tror også at norske gutter og jenter kommer til å få en større forståelse av hvordan vi muslimske har det når de leser boka, og at foreldre får flere dialoger med barna sine og en større forståelse av hvordan barna egentlig har det.

– Hvilke reaksjoner har du fått på at du har skrevet en bok – din historie om psykisk helse?

– Jeg har fått blandede reaksjoner – svært mange positive men òg negative. Influensere har takket meg for at jeg har skrevet en slik bok. Jonas Gahr Støre sa på Dagsrevyen at boka mi var viktig å lese. Men så har jeg fått meldinger fra ukjente mennesker som er veldig kritiske til det jeg har skrevet.

– I starten ble jeg lei meg fordi jeg opplevde at flere av vennene mine ikke ville ha noe med meg å gjøre lenger. Flere av slektningene ville heller ikke snakke med meg. Etter en stund innså jeg at jeg får denne kritikken fordi boka er viktig og kommer til å skape forandring. Det er så mye som holdes skjult som vi må snakke om!

Takknemlig for livet

– Hva er ditt råd til andre med flerkulturell bakgrunn – som kanskje også har opplevd diskriminering?

– Mitt beste råd er å tilgi verden for at den til tider kan være veldig vanskelig! Gjør det beste ut av det! Jeg brukte mine verste øyeblikk til å lage en bok. Jeg tror at alt som skjer i livet har en mening. Hvis du opplever diskriminering, så ta tak i det og lag ut budskap av det!

– Har du det bra i dag?

– Jeg har det bra i dag, selv om jeg har en del utfordringer som alle andre. Men jeg er veldig takknemlig for hvor jeg er i livet nå. Jeg er sikker på at hadde jeg ikke klart å samle de solstrålene, hadde jeg enten vært narkotikaavhengig eller død.

Avslutter Rahma Hamed som har bestemt seg for å bli psykolog:

– Jeg ønsker at andre får den hjelpen jeg ikke fikk! Jeg tror dette kan være med på å skape mer tillit og trygghet hos flerkulturelle!

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.