Hjem > Forskeren forklarer > Hvordan treffer tilbudene unge med førstegangspsykose?

Hvordan treffer tilbudene unge med førstegangspsykose?

Hvordan erfarer unge med førstegangspsykose kontakten med tidlige intervensjonstilbud, og hvordan bidrar tilbudene i deres bedringsprosesser? Høgskolelektor Hege Hansen har studert tidlige intervensjonstilbud for psykose og bedringsprosesser.

Høgskolelektor Hege Hansen ved Høgskulen på Vestlandet har studert tidlige intervensjonstilbud for psykose og bedringsprosesser.

I sin nylige avlagte doktorgradsavhandling har høgskolelektor Hege Hansen ved Høgskulen på Vestlandet studert tidlige intervensjonstilbud for psykose og bedringsprosesser, med særlig vekt på brukere av slike tilbud sitt perspektiv.

Psykoselidelser starter ofte i ungdomsårene eller tidlig voksen alder. Tidlig intervensjon handler om å komme inn med hjelp tidlig når noen opplever psykose for første gang. Behandlingen i slike tilbud kan være sammensatt av antipsykotiske medisiner, psykoterapi, familie- og gruppeterapi/likepersongrupper. I tillegg benyttes gjerne informasjonskampanjer og lavterskel oppdagelsesteam for få folk til å søke hjelp tidlig.

– Hvilke spørsmål stilte dere?

– I to delstudier stilte vi følgende spørsmål om brukernes erfaringer:

  • Hvordan erfarer mennesker med førstegangspsykose kontakten med tidlige intervensjonstilbud?
  • Hvordan erfarer de kontakten med disse tjenestene knyttet til sine egne bedringsprosesser?
  • Hvordan erfarer unge med førstegangspsykose at sosiale relasjoner innenfor og utenfor helsetjenestene kan være til hjelp eller til hinder i deres tidlige bedringsprosesser?
  • Hvordan kan slike relasjoner utfylle hverandre?

Eksisterende kvalitativ forskning på tidlige intervensjonstilbud ble sammenstilt, og vi intervjuet 10 personer som har vært i kontakt med tidlige intervensjonstilbud med fokus på hva som var hjelpsomt eller til hinder for bedring i en slik sammenheng.

I en tredje delstudie utforsket vi budskapet i informasjonskampanjer som er designet for at folk skal ta tidlig kontakt med tjenestene. Vi stilte spørsmålet: Hvilket meningsinnhold finnes i informasjonskampanjer?

– Hva fant dere?

– Vi fant at brukere av tjenestene ofte så på antipsykotiske medisiner som nyttige i starten, mens bivirkninger gjerne ble sett som en hindring for bedring på lengre sikt. Det ble også lagt vekt på betydningen av å handle på egne vegne, samt å inngå i ulike typer sosiale relasjoner. Partnerskapsbaserte relasjoner med profesjonelle, hvor man opplevde å bli tatt på alvor og involvert i beslutninger, samt støttende familie- og vennerelasjoner ble sett som hjelpsomme.

– Motsatt ble det å føle seg bortkommen og alene i hjelpeapparatet, fordi man ikke forstod helt hva som foregikk og hadde manglende kontinuitet i oppfølgingen, samt opplevelsen av å mangle støtte hos familie og venner, erfart som hindringer for bedring. På mange måter handlet bedring først og fremst om ulike menneskelige faktorer.

– Det fremkom også spenninger mellom fagfolks ekspertkunnskap og erfaringsbasert kunnskap fra folk som selv har erfart psykisk lidelse. Et av temaene som ble formidlet var at «kunnskap er nøkkelen» til å søke hjelp tidligere. Slik vi leste informasjonsmaterialet var det først og fremst fagfolks kunnskap det ble siktet til.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Det meste av forskningen på dette feltet tar utgangspunkt i fagfolks perspektiv. Denne studien er så langt jeg kjenner til den første som oppsummerer forskning som utelukkende er basert på brukeres erfaringer i en slik sammenheng. Vi trenger kunnskap om brukernes perspektiv for å forbedre tjenestene.

– I tillegg kan studien bidra med ny kunnskap om hvordan sosiale relasjoner innenfor og utenfor helsetjenesten kan utfylle hverandre i tidlige faser av bedringsprosessen hos unge voksne med førstegangspsykose. Funnene kan samlet sett bidra til at tidlige intervensjonstilbud i større grad tilpasses behovene til de som bruker dem.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Sosial tilbaketrekning og isolasjon er blant de tidlige tegnene på førstegangspsykose. Vi har likevel mangelfull kunnskap om hvordan sosiale prosesser, både innenfor og utenfor helsetjenesten, kan påvirke bedring når det gjelder denne målgruppen. Studien peker også på at forskning på tidlig intervensjon og bedring i større grad bør rette oppmerksomheten mot hva brukere av tjenestene selv kan gjøre – gjennom aktive roller og deltakelse i likepersongrupper og ulike typer aktiviteter.

– Vi trenger dessuten mer kunnskap om måten profesjonell ekspertkunnskap og erfaringsbasert kunnskap eventuelt kan kombineres for å fremme brukermedvirkning og sosial deltakelse.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Folk med egenerfaring knyttet til psykisk lidelse og førstegangspsykose har bidratt i utformingen av intervjuguide og i analyseprosessen.

Les avhandlingen:

Tidlig intervensjon og recoveryprosesser ved førsteepisode psykose

Les artiklene:

Artikkel 1

Artikkel 2

Artikkel 3

For mer informasjon om studien, kontakt Hege Hansen: hege.hansen@hvl.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.