Hjem > Forskeren forklarer > Kulturelle variasjoner i mestring av depresjon

Kulturelle variasjoner i mestring av depresjon

Valeria Markova er universitetslektor ved Universitetet i Bergen og psykolog ved Senter for migrasjonshelse i Bergen kommune. Hun har nylig fullført sitt doktorgradsprosjekt der hun utforsket hvordan mennesker med ulik kulturell bakgrunn bosatt i Norge forstår depresjon og foretrekker å mestre og behandle depressive symptomer.

Valeria Markova er universitetslektor ved Universitetet i Bergen og psykolog ved Senter for migrasjonshelse i Bergen kommune. (Foto: Ingvild Constance Festervoll Melien)

– Hva er prosjektets innhold?

– Vi valgte å studere innvandrere fra Polen, Russland, Somalia og Pakistan fordi det er noen av de største innvandrergruppene i Norge i dag. I tillegg har de hatt forskjellige grunner til å flytte til Norge og ulik botid i landet. Vi sammenlignet svarene mellom de ulike gruppene og mot en etnisk norsk respondent-gruppe. Prosjektet består av to deler, en kvantitativ del (spørreundersøkelse) og en kvalitativ del (fokusgruppeintervjuer).

– Hvilke spørsmål stilte dere?

– Vi spurte flere, men hovedspørsmålet var: Har mennesker fra ulike kulturer bosatt i Norge ulikt syn på mestring og behandling av depresjon? Hva kan likheter og/eller forskjeller skyldes? Og har botid i Norge og tilpasning til den norske kulturen noe å si for valg av mestringsstrategi? Vi så også på faktorer som alder og kjønn.

Ulikheter i bruken av mestringsstrategier

– Hva fant dere?

– I den kvantitative delen fant vi at det er både likheter og ulikheter på tvers av undersøkte grupper når det gjelder preferanser for mestring og behandling av depressive symptomer. Når det gjelder mestring, var de største forskjellene knyttet til spirituelle strategier som bønn. Den somaliske og pakistanske gruppen foretrakk denne strategien mest. Det var også forskjeller når det gjaldt unngåelsesstrategier, som å ikke tenke «for mye». Den russiske, pakistanske og somaliske gruppen foretrakk denne strategien mest.

– På andre områder var det mindre forskjeller. De fleste deltakerne mente at det var bra å bruke aktive mestringsstrategier som for eksempel å prøve og være fysisk aktiv ved depresjon. Når det gjelder hvor en vil søke hjelp, var det størst forskjeller når det gjaldt preferanser for tradisjonelle kilder for hjelp – som å oppsøke religiøse ledere. Den somaliske og pakistanske gruppen foretrakk denne kilden for hjelp mer. Det var ingen gruppeforskjeller i synet på å søke hjelp fra offentlige helsetjenester, som for eksempel å søke hjelp fra lege.

Somalisk forståelse og mestring

– I den kvalitative delen ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer med innvandrere fra Somalia. Hensikten med intervjuene var å undersøke hvordan valg av mestringsstrategier og behandling henger sammen med forståelse av depresjon. Resultater fra intervjuene viser at depressive symptomer ble forstått som problemer knyttet til kognisjon (for mange tanker) eller emosjoner (for eksempel tristhet), men ikke som en biologisk ubalanse.

– Symptomer var ofte forklart som stress, tidligere traumer eller oppstått på grunn av åndebesettelse. Våre somaliske respondenter understreket også viktigheten av råd og hjelp fra spirituell leder, eldre i nærmiljø og foreldre når det gjelder forståelse av lidelsens opphav og valg av mestringsstrategi og behandling.

– Samlet viser våre funn at mennesker opererer med flere forståelser av depresjon samtidig, og dermed overveier ulike mestring- og behandlingsstrategier på samme tid.

Mer like enn ulike

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Det er viktige funn fordi vi ofte fokuserer på ulikheter, mens vi finner at vi egentlig er mer like enn ulike. Å ta utgangspunkt i likheter er gunstig for god allianse i terapi. I tillegg er det også viktig å vite på hvilken måte vi kan være forskjellige. Det kan bidra til å utforme mer kultursensitive helsetilbud. For eksempel å involvere religiøse eller etniske ledere eller familie i behandlingsplanlegging- og forløp.

Utvidet familiebegrep

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Det var lærerikt å få vite mer om hva somaliske deltagere mente når de for eksempel sa at de vil oppsøke hjelp hos familie eller religiøse ledere. For somaliere vi intervjuet innbefattet familie ofte ikke bare kjernefamilie, men også fjerne slektninger eller medlemmer av samme klan. Mer kunnskap om dette fra deltagere fra andre land ville vært veldig spennende.

– Vi oppdaget også at en del kilder til hjelp for psykiske helsevansker som vi opprinnelig ikke tenkte på som like viktige, var veldig sentrale for noen spesifikke grupper som for eksempel helsesykepleier og jordmødre. Det ville vært spennende å undersøke mer hvordan en kan bruke disse yrkesgruppene og tjenester de representerer, til å fremme god psykisk helse hos ulike innvandrergrupper bosatt i Norge.

Brukerinvolvering

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Det var brukerinvolvering fra dag en i dette prosjektet. Brukere med ulik kulturell bakgrunn var med på å utforme spørreskjema, rekruttere deltagere og i analyseprosessen. Videre ble for eksempel flere somaliske respondenter rekruttert fra arenaer jeg opprinnelig ikke kjente så godt til, som Somalisk kafe eller lukkede Facebook-grupper på internett. Nær kontakt med brukere gjorde det også mulig hele tiden å sjekke om resultater blir tolket på en måte som er gjenkjennbar for de det gjelder.

SPØRSMÅL TIL STUDIEN (e-post): Valeria Markova

LES AVHANDLINGEN: How do immigrants in Norway interpret, view, and prefer to cope with symptoms of depression?

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.