Hjem > Forskeren forklarer > Mange utfordringer for innvandrere med ROP-lidelser

Mange utfordringer for innvandrere med ROP-lidelser

Hvordan er det å være innvandrer og i tillegg slite med samtidig rus og psykisk lidelse i Norge? Dette har Prabhjot Kour undersøkt som en del av sitt doktorgradsprosjekt.

Ph.d.-stipendiat Prabhjot Kour har forsket på hvordan det er å være innvandrer og i tillegg slite med samtidig rus og psykisk lidelse i Norge. (Foto: Privat)

Kour er utdannet lege og er forsker, og nå også ph.d.-stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser, og Universitetet i Sørøst-Norge.

Nærmere en femtedel av innbyggerne i Norge har innvandrerbakgrunn. Tidligere forskning har vist at forekomsten av rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er tre ganger høyere blant mennesker med innvandrerbakgrunn enn hos befolkningen ellers.

Samtidig viser tallene at denne pasientgruppen i liten grad benytter seg av tjenestetilbudet som finnes, og at de oftere faller ut av behandling. I tillegg har tidligere studier vist at helsepersonell vet lite om hva det kan innebære å ha en innvandrerbakgrunn. Dette kan føre til at pasienter med innvandrerbakgrunn opplever helsetjenestene som lite tilfredsstillende.

Hvordan hjelpe?

– Hva er innholdet i ditt doktorgradsprosjekt?

– Formålet med hovedprosjektet er å kartlegge hva som kan bidra til, og hva som kan hindre, behandling av samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse blant innvandrere i Norge. Det er en kvalitativ studie.

– Hvilke spørsmål stilte dere til hvem?

– For å få en bedre forståelse av hvordan det oppleves å være ikke-vestlig innvandrer og i tillegg slite med rus- og psykisk lidelse har jeg intervjuet 10 menn. Rekrutteringen av deltakerne til studien viste seg å bli utfordrende. Egentlig hadde jeg planlagt å intervjue både menn og kvinner, men rekrutteringen av kvinner viste seg å være enda vanskeligere.

– I løpet av ni måneder klarte jeg bare å rekruttere én kvinne, derfor måtte jeg til slutt avgrense utvalget til menn i denne studien. Jeg skulle gjerne bidratt til å belyse situasjonen for kvinner med innvandrerbakgrunn og ROP-lidelse, men det ble dessverre for vanskelig innenfor tidsrammen min.

– Jeg spurte åpent: Hvordan oppleves det å være en person med innvandrerbakgrunn som lever med samtidig rus og psykisk ledelser i Norge?

Utfordringer på mange områder

– Hva fant du?

– De som ble intervjuet opplever utfordringer på mange områder, både kulturelle, strukturelle og personlige. De snakket om hvordan de hele tiden søker etter sin egen identitet og selvforståelse. De fleste kommer fra land hvor rus og psykiske lidelser er sterkt stigmatisert og hvor det ikke finnes gode helsetjenester for denne typen lidelser. Å slite med rus og psykiske lidelser er svært skambelagt, og de har forsøkt å skjule misbruket sitt så godt som mulig i frykt for å bli avslørt.

– Flere av mennene kommer fra krigsherjede land og er traumatisert av hendelser tidligere i livet. Etter ankomst til Norge var det dårlig med tilbud om tilpasset oppfølging. De har i stor grad selv måttet håndtere traumene sine, og veien inn i rusen ble kort for flere av dem.

– De føler seg ikke sett i behandlingsrommet og opplever at behandlerne i hjelpeapparatet har dårlig kultur- og migrasjonsforståelse. Det er et stort problem at det ikke er en bedre kulturforståelse blant helsearbeidere som skal bistå denne pasientgruppen. Samtidig er det få ansatte innen fagfeltet rus- og psykisk helse som selv har innvandrerbakgrunn. Dette gjør det vanskeligere for dem å kunne relatere seg til behandlerne sine. I tillegg hadde disse mennene erfaringer med å bli diskriminert i helsetjenestene, noe som ytterligere reduserte deres behandlingsengasjement og økte tilbakefall.

– Selv om noen av mennene er åpne overfor familie og venner om problemene sine, opplever de å leve et dobbeltliv. Rus og psykiske lidelser er svært skambelagt i samfunnene de lever i, og mennene beskriver at de konstant kjenner på kulturelle motsetninger.

– Mennene forteller at de opplever en form for tilhørighet til marginaliserte grupper, som for eksempel andre personer med rus og psykisk lidelse og andre innvandrere. De sliter imidlertid med å skape og føle en tilhørighet til storsamfunnet for øvrig.

– Jobb og meningsfull aktivitet er viktig når personer som sliter med rus- og psykisk lidelse skal reintegreres i samfunnet. Denne prosessen oppleves som ekstra vanskelig for mennene med innvandrerbakgrunn. De gir uttrykk for å gjerne ville komme seg ut i jobb og gi noe tilbake til samfunnet, men veien dit oppleves som svært vanskelig. Både innvandrerbakgrunnen og ROP-lidelsen oppleves som barrierer for å få innpass på arbeidsmarkedet.

Erfaringene kan endre tjenestetilbudet

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Denne studien gir innblikk i innvandreres erfaringer med å leve med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse i Norge. Dette har det ikke vært forsket kvalitativt på tidligere. Resultatene gir også innsikt i opplevelsene til en gruppe personer som anses som vanskelig tilgjengelige og ofte stigmatiserte.

– Andelen innvandrere i Norge øker og vil fortsette å øke. Det har også vært en økning i andelen innvandrere som har fått diagnose på bruk av stoff og psykiske lidelser. De fullfører ikke behandlingen på grunn av manglende tilfredshet og behov som ikke er oppfylt.

– Disse funnene er viktige for å forstå innvandrerperspektivet i behandlingen, øke behandlingsengasjementet og forhindre tilbakefall. Dette vil kunne gi positive konsekvenser både for innvandrerne som trenger hjelp, og for de norske helsetjenestene. Det vil kunne redusere sykdomsbyrden.

– Innsikten fra deltakerne og kunnskapen fra studien kan utvide perspektivene til utøvere og beslutningstakere og bidra til bedre tilpassede tjenester. Videre antyder disse funnene behovet for innvandrervennlige politikere som kan redusere stigma og rasisme. Vi må jobbe for at innvandrere skal oppleve en følelse av tilhørighet og kjenne felleskap i det norske samfunnet.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– I videre forskningsprosjekt vil det være interessant å gjøre komparative studier av etnisk norske og innvandrere med ROP-lidelser. Det blir interessant å se om innvandrernes erfaringer vil påvirke diagnostisering og behandling.

 Samarbeidsforskning

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Denne studien har hatt et samarbeidende forskningsdesign, som betyr at brukerinvolvering var et av de viktigste aspektene ved studien. Det ble opprettet en brukergruppe på tre personer for å samarbeide med forskerteamet. Denne gruppen var involvert fra studiens start i utarbeidelsen av intervjuguiden, rekrutteringsprosessen og dataanalyse.

– Brukerne hadde også en viktig rolle i formidlingen av resultater. Brukergruppen besto av to medlemmer som tidligere var brukere av psykiatrisk behandling og med selvopplevde erfaringer med samtidig rusmisbruk og psykisk ledelser, og en var pårørende til en bruker. Alle de tre medlemmene hadde innvandrerbakgrunn og forståelse for lokalsamfunnet så vel som det store norske samfunnet.

– Informantene er en vanskelig målgruppe å nå frem til. Til slutt fikk jeg hjelp av tre brukermedvirkere. De hadde en helt annen posisjon overfor pasientene og hjalp meg med å oppnå kontakt med over halvparten av intervjuobjektene. Uten dem hadde jeg ikke hatt noe doktorgradsprosjekt.

SPØRSMÅL TIL STUDIEN (e-post): Prabhjot Kour

LES AVHANDLINGEN: Immigrant Men’s Experiences of Living with Co-Occurring Substance Use and Mental Health Disorders in Norway

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.