Hjem > Forskeren forklarer > Utfordrende overgang fra BUP til VOP

Utfordrende overgang fra BUP til VOP

Hvordan opplever brukere med anoreksi og deres pårørende overgangen fra BUP til VOP? Ph.d.-stipendiat Veronica Lockertsen ved Universitet i Oslo har forsket på dette.

Ph.d.-stipendiat Veronica Lockertsen ved Universitet i Oslo har forsket nærmere på hvordan brukere med anoreksi og deres pårørende opplever overgangen fra BUP til VOP. (Foto: Privat)

Overgangen mellom barne- og ungdomspsykiatri (BUP) over til voksenpsykiatriske helsetjenester (VOP) er ofte vanskelig for både brukere og pårørende. Ph.d.-stipendiat Veronica Lockertsen ved Universitet i Oslo har forsket nærmere på hvordan brukere med anoreksi og deres pårørende opplever denne overgangen.

– Hva er bakgrunnen for prosjektet?

– Overgangen mellom barne- og ungdomspsykiatri (BUP) over til voksenpsykiatriske helsetjenester (VOP) er ofte utfordrende for den syke med uavklarte forventninger til hva man skal inn i, og krevende for de pårørende som skal støtte opp rundt behandlingen. I tillegg er det et gap mellom behandlingsinstitusjonenes måte å møte disse menneskene på, noe som er med på å gjøre det utfordrende for behandlerne som skal sikre at overgangen skjer på en så god måte som mulig.

– Fra litteraturen vet vi at det er mange som dropper ut av behandling i denne perioden. I tillegg er det vanlig at mennesker som sliter med anoreksi, i det store og hele er ambivalente til å være i behandling. Derfor blir det ekstra viktig å finne ut av hva de opplever i overgangen, slik at vi kan prøve å hjelpe så godt som mulig.

– Denne overgangen ble et forskningsfokus for oss etter at Lill Ann Welhaven Holm, som har en datter som har slitt med anoreksi, hadde drevet pårørendegrupper en stund. Gjennom ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) møtte hun mange fortvilte foreldre som syntes denne overgangen skapte mye problemer.

– Prosjektet Mind the gap er brukerinitiert, og vi har de siste årene intervjuet mennesker med henholdsvis pasient-, pårørende- og behandlererfaring om deres opplevelse av overgangen.

– Hva er prosjektets innhold?

– Den studien vi forteller om her, omhandler pasientenes erfaringer med overgangen mellom barne- og ungdomspsykiatriske tjenester og voksenpsykiatriske helsetjenester. Linn May Burger, som har brukererfaring, og jeg har reist rundt og intervjuet mennesker med pasienterfaring, noen i grupper og noen som enkeltpersoner – for å bore i hva det er som er avgjørende i denne tiden.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi startet ofte intervjuene med at informantene kunne fortelle fritt om sin egen erfaring med overgangen, og så intervjuet vi videre ut ifra hva deres historie var. For noen var det viktig å snakke om systemet og hvordan alle relasjonsbruddene de opplevde gjorde overgangen vanskelig. For andre var det andre faktorer som ble vektlagt, som hvordan de opplevde seg helt uforberedt på hva som skulle møte dem i voksenpsykiatrien.

– Hva fant dere?

– Vi fant at det var særlig fire hovedområder pasientene fortalte om:

  1. At de var uforberedt og følte seg alene i overgangsfasen.
  2. At det tar tid å skape en trygg relasjon med behandler, og at motivasjonen deres til behandling blir påvirket av denne relasjonen.
  3. En opplevelse av å ikke bli sett som et individ, men som en pasient som ofte må tilpasse seg et allerede klart opplegg.
  4. Hvordan håp for fremtiden og bedring blir påvirket av hvordan de opplever å bli møtt, forstått og hvordan interaksjonen med behandler er.

– Vi har funnet at det å ha et mye sterkere fokus på relasjonen mellom pasient og behandler i VOP, bygge allianse fra første stund og skape en trygg atmosfære i en langvarig relasjon, vil være det beste i overgangsfasen. Mange føler seg veldig alene i denne perioden, og livet kan føles usikkert og utrygt på flere plan. I tillegg til store endringer i behandlingstilnærming, nye steder og folk, skjer det mye i personens liv utenfor behandlingen i denne fasen.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Ved å ta hensyn til at folk er veldig forskjellige med forskjellige behov og med veldig ulik grad av støtte rundt seg, så kan overgangen bli enklere for pasientene. Hvordan pasienten opplever seg møtt og ivaretatt i overgangsperioden, har innvirkning både på om de blir værende i behandling og på deres bedringsprosesser.

– Overgangen skjer i formgivende år, og mange ramler ut av sine sosiale rammer når de må bruke mye tid og krefter på å få den behandlingen de trenger og på å klare og ta den imot. Funnene er også viktige for systemet. Ved å systematisere erfaringer til kunnskap, kan vi lage gode retningslinjer for hvordan behandlere skal tenke og handle i overgangen. Vi kan påvirke de psykiske helsetjenestene til å tenke helhetlig, og også tette gapet mellom BUP og VOP.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Vi ser at vi trenger å vite mye mer om hvilke faktorer som er viktige for en god overgang. Kunnskap om disse faktorene vil kunne bidra med mer kontinuitet i overgangen. Vi må også få mer kunnskap om hvordan vi kan inkludere pårørende på en optimal måte. Klinisk vet vi at pasientene må forholde seg til mange ulike behandlere, men jeg syntes det ville vært spennende å rette blikket på hva det faktisk gjør med behandlingsmotivasjonen til pasienter med denne komplekse lidelsen.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

Mind the gap er altså et brukerinitiert prosjekt. Det er pasienterfaringen som har vært vesentlig, og dermed har Linn May Burger med sin erfaring deltatt mest i forskningsprosessen – både i diskusjoner før intervjuene, i intervjuene og i analysen. Alle hovedfunn har blitt sendt ut i vår prosjektgruppe, der også Lill Ann Welhaven Holm bidrar med sin pårørendeerfaring, og Jan Ivar Røssberg, Liv Nilsen og Øyvind Rø med behandlererfaring. Disse har gitt innspill som også har påvirket analysen.

– Det å gå inn i rollen som medforsker har vært krevende. Derfor har Linn May Burger og jeg hele tiden hatt gode samtaler om det vi opplevde i intervjuene og hvordan vi kan bruke de opplevelsene vi hadde. Siden dette er et ph.d.-prosjekt må artiklene skrives på engelsk. Det har gjort at selve skriveprosessen har vært mindre brukerinvolvert og teksten mindre tilgjengelig for folk flest.

Prosjektet Mind the gap er finansiert av Stiftelsen Dam.

LES ARTIKKELEN: Experiences of patients with anorexia nervosa during the transition from child and adolescent mental health services to adult mental health services

KONTAKT (e-post): Veronica Lockertsen

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.