Hjem > Månedens spørsmål > – Vårt høyeste ønske er at loven følges

– Vårt høyeste ønske er at loven følges

220 informanter etterlyser først og fremst rettigheter de alt har i Erfaringkompetanses nettundersøkelse i desember. – Trist og opprørende, sier forsker Arnhild Lauveng.

Nok tid til god behandling topper ønskelisten i Erfaringkompetanses nettundersøkelse. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Månedens spørsmål i desember var ganske enkelt: Hva er det viktigst for deg å få endret innen psykisk helsevern? Denne gangen gikk spørsmålet til både pasienter/brukere, pårørende og ansatte, og det kom inn 220 svar. Erfaringskompetanses forsker og seniorrådgiver Arnhild Lauveng er ansvarlig for både spørreundersøkelse og rapport, og hun lover flere spørsmål og undersøkelser i 2021!

HER ER RAPPORTEN: – Vårt høyeste ønske er at loven følges

– Hva peker seg ut som de viktigste funnene i årets siste rapport?

– Det viktigste funnet i desemberundersøkelsen var at det informantene først og fremst ønsker seg, er rettigheter de allerede har. Informantene ønsker seg nok tid til å gjennomføre forsvarlig behandling, de ønsker seg tilgang til helsehjelp, rett til å velge mellom forsvarlige behandlingsmetoder, bli møtt med respekt av kompetente fagpersoner og å få individuelt tilpasset behandling.

– Mye av dette er lovfestede rettigheter, og det er fryktelig trist at det fortsatt er denne typen selvfølgeligheter folk ønsker seg, fordi det betyr at de ikke får det de har rett på.

– Er dette noe som overrasker deg?

– Nei, egentlig ikke. Dette er jo kjente problemstillinger. Vi vet at det er store mangler og svikt her, men det er likevel trist og opprørende at det er sånn.

Trist og opprørende

Seniorrådgiver og forsker Arnhild Lauveng er ansvarlig for Erfaringskompetanses nettundersøkelser og rapporter. (Foto: Styrk Fjærtoft)

– Hva tenker du om at de fleste av ønskene faktisk alt er lovfestede rettigheter?

– Som sagt, det er trist og opprørende. Og jeg tenker at lovfesting er en ting, det er en begynnelse, og det er bra. Men det betyr dessverre ikke at folk likevel får det de har krav på. Derfor er det nå behov for konkrete strategier for å sikre at folk får oppfylt sine rettigheter, og at helseforetak og kommuner har ressurser, systemer og kompetanse til at det er praktisk mulig for dem å følge loven.

– Hvem er informantene denne gangen?

– Denne gangen hadde informantene sammensatt erfaringsbakgrunn. 153 av de 220 informantene hadde pasienterfaring, 88 hadde pårørendeerfaring og 55 erfaring som ansatte i psykisk helsevern. Omtrent en tredjedel av informantene hadde flere typer erfaringer, det vil si at de både hadde pasienterfaring og i tillegg enten ansatt- eller pårørendeerfaring, eller begge deler.

Samtaler – ikke skjema

– Noe ekstra klokt, gledelig eller skremmende som du vil trekke frem fra kommentarene?

– Som alltid er det veldig mange kloke svar, og det er ikke mulig å plukke ut enkeltsvar. Det gjør sterkt inntrykk å høre så mange fortelle om dårlige erfaringer og at de ikke får den behandlingen de har rett og krav på. Samtidig er det interessant at så mange ønsker seg helt andre ting enn den tradisjonelle, tekniske behandlingen basert på den medisinske modeller.

– Mange sier de vil ha flere samtaler om det viktige i livet, mindre skjema, mindre medisiner, og mer omsorg, kroppsorientert terapi, dyreassistert terapi, musikkterapi, fysisk aktivitet osv. Dette er noe vi også har hørt mange ganger tidligere, og jeg tenker det er et tydelig signal om at det trengs flere endringer innen psykisk helsearbeid, og at det er viktig å prøve ut andre arbeidsmetoder – noe som jo også gjøres mange steder.

Her er ønskelisten:

• Nok tid til god behandling.

• Individuelt tilpasset behandling og brukermedvirkning.

• Mer vektlegging av relasjoner, livskvalitet og sosiale forhold.

• Å få tilgang til helsehjelp når man har behov for det.

• Bedre tilbud til alvorlig syke, inkludert behandling av traumer.

• Å bli møtt av fagpersoner med god kompetanse og gode holdninger.

• At tjenestene samhandler, slik at pasienter får et helhetlig tilbud.

• At behandlingen har god kvalitet og er organisert på en fornuftig måte.

• Noen ønsker seg mindre bruk av tvang, andre mer bruk av tvang. Felles er et ønske om riktig og omsorgsfull bruk av tvang, og at det bare benyttes når det er helt nødvendig.

• Noen informanter, særlig de som har pårørendeerfaring, ønsker mer involvering av pårørende.

Viktige stemmer

– Du har denne høsten vært ansvarlig for Erfaringskompetanses fire nettundersøkelser med påfølgende rapporter. I tillegg har du laget en rapport basert på koronaundersøkelsen. Hvordan har det vært for deg å arbeide med så mange ærlige og klare svar?

– Jeg er veldig takknemlig for alle informantene som har gitt oss gode og kloke svar, og vært villige til å dele sine erfaringer. Det er veldig viktig at disse stemmene kommer frem, gang på gang, og at vi får tydeliggjort hvor mange som ikke får sine rettigheter og opplever et system som svikter og ikke gir god og respektfull hjelp.

– Samtidig er det også viktig å høre fra de som har fått god hjelp. De er dessverre i mindretall blant våre informanter, men det er likevel viktig med deres erfaringer fordi det viser at det er mulig å gi god og virksom hjelp hvis vi gjør ting på riktig måte – og i respektfullt samarbeid med den det gjelder.

Systemsvikt

– Hva har gjort mest inntrykk på deg?

– Det er mye. På den ene siden gjør selvsagt erfaringene fra enkeltpersoner som ikke får den hjelpen de har krav på stort inntrykk. Samtidig tror jeg noe av det sterkeste er å se hvor mange dette gjelder, og hvor vanlig det er. Dette er ikke enkelthistorier som kan bortforklares med at det skjer en og annen «glipp». Dette forteller om et system som svikter, og som det er viktig å få endret.

Raskere enn forskning

– Er dette forskning?

– Nei, det er det ikke. Forskning er mer omfattende og krever andre rammer. Både når det gjelder rekruttering av informanter og utarbeiding av rapport, er det mye som skiller dette fra forskning. Samtidig er alle svar behandlet systematisk og respektfullt. De kvantitative svarene er bare analysert gjennom enkel prosentregning uten bruk av statistiske metoder, men de kvalitative svarene er analysert systematisk gjennom bruk av anerkjente kvalitative metoder.

– Det fine med forskning er at det er omstendelig og grundig og gjennomarbeidet. Men det er også noe av ulempen med forskning, det krever mye tid og ressurser, og det ville aldri vært mulig for et lite senter som vårt å lage fire forskningsartikler om ulike tema i løpet av en høst. Det fine med disse rapportene er dermed at de samler og systematiserer erfaringer fra flere personer med egenerfaring, og at det er mulig å få videreformidlet disse erfaringene raskt, uten en omfattende forskingsprosess.

Nye spørsmål i 2021

– Månedens spørsmål var i første omgang et prosjekt høsten 2020. Hva er planene videre?

– Vi har gode erfaringer med dette prosjektet, og vi ser at dette er en av flere metoder vi kan benytte for å gjennomføre vår kjerneoppgave som er å videreformidle erfaringer fra pasienter/brukere og pårørende, så ja, dette vil vi fortsette med også neste år.

– Men vi ser at det ble litt mye nå i høst og at det ble litt masete å be om svar hver eneste måned, så neste år kommer vi til å roe tempoet litt. Annenhver måned vil vi sende ut en spørreunderundersøkelse, og annenhver måned vil vi publisere rapporten fra forrige måneds undersøkelse. Det vil si at det kommer en ny undersøkelse i januar, rapport i februar, undersøkelse i mars og så videre.

Alle svar er viktige

– Hva vil du si til alle som har brukt tid og krefter på å svare på alle spørsmålene dine?

– Jeg vil først og fremst takke dere alle, veldig mye! Det er så viktig å få frem deres erfaringer, ønsker, vurderinger og anbefalinger, og jeg er ydmykt takknemlig for alle som tar seg tid til å svare. Jeg behandler alle svar med respekt, og alle svar, også de som ikke blir sitert i rapportene, er viktige for å gi oss et godt kunnskapsgrunnlag.

– Hver eneste rapport er også sendt til Høie sitt kontor, til statsrådene, Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og flere andre som har myndighet til å endre helsevesenet. Deres tilbakemeldinger er viktige og blir videreformidlet.

Rapportene blir brukt

– Helt ærlig: Kommer verden til å bli bedre av disse uformelle nettundersøkelsene og rapportene?

– Neppe. Det er nok ikke så lett å forandre verden. Men, på den annen side, hvis vi bare skulle gjort ting som kunne forandre verden, var det ikke så mye vi fikk gjort. Og jeg har stor tro på samarbeid. Disse rapportene er en liten ting. Men så ser vi at de tas opp og brukes i ulike sammenhenger.

– Noen av rapportene er blitt brukt i pressen og har blitt diskutert med politikere. Andre har blitt tatt med i beslutningsgrunnlaget når behandlingssteder skal gjennomgå sine prosedyrer og lage nye planer. Noen blir kanskje lest av behandlere som blir inspirert til å justere sin praksis, eller av forskere som blir inspirert til å sette i gang større og grundigere forskningsprosjekt.

– Uansett så har jeg tro på å gjøre det vi kan, selv om det kanskje er litt smått. Mange små ting kan ha store effekter over tid, og jeg tror det er ekstremt viktig at vi igjen og igjen og igjen påpeker svikten i tjenestene, forteller om folks erfaringer og videreformidler viktige anbefalinger fra de som kjenner tjenestene fra innsiden.

LAST NED RAPPORTEN (PDF):

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.