Hjem > Nyheter > 7 av 10 fikk det verre under pandemien

7 av 10 fikk det verre under pandemien

7 av 10 som sliter med psykiske vansker og/eller rus fikk det verre under koronapandemien. Det viser den ferske undersøkelsen til Erfaringskompetanse.

Koronarapporten til Erfaringskompetanse viser at 7 av 10 fikk det verre under pandemien. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse gjennomførte i begynnelsen av mai en nettbasert spørreundersøkelse blant mennesker som har egenerfaring med psykiske helseplager og/eller rus. 340 personer deltok i undersøkelsen, og seniorrådgiver og forsker Arnhild Lauveng takker alle som tok seg tid til å svare. Rapporten og svarene er oversendt til helse- og omsorgsminister Bent Høie.

LAST NED RAPPORTEN HER (PDF)

7 av 10 fikk det verre

– 72 % av informantene sier de har det litt eller mye verre enn tidligere. Flere forteller om flere symptomer, mer rus, selvmordstanker og trigging av traumeerfaringer.

– 38 % sier de er i en risikogruppe for å bli alvorlig syke av viruset. Flere forteller om dårlig fysisk og psykisk oppfølging, og at isolasjonen gir nedsatt evne til egenomsorg, sier Lauveng som er ansvarlig for undersøkelsen og har laget rapporten.

– Av praktiske vansker peker flere på manglende muligheter for trygg transport, og at det begrenser deres mulighet både for behandling og sosial kontakt.

Arnhild Lauveng understreker at mennesker med egenerfaring er like forskjellige som alle andre, og at dette gjenspeiles i undersøkelsen.

– Et flertall beskriver at dette har vært en svært vanskelig periode, mens andre sier at de har hatt det bedre enn tidligere. Informantene er også ulike i sine beskrivelser av hvor omfattende vansker de har, og dette vil naturlig påvirke hvordan de har opplevd situasjonen.

Dette spurte vi om

Undersøkelsen hadde syv flervalgspørsmål i tillegg til at det var mulig å komme med egne kommentarer til slutt i skjemaet for de som ønsket dette. Spørsmålene handlet blant annet om hvordan folk totalt sett ble påvirket av pandemien, redselen for å bli syk og praktiske konsekvenser av pandemien.

Et av spørsmålene handlet om hvordan det opplevdes at ulike typer tilbud var avlyst, og dette spørsmålet hadde åtte underspørsmål hvor vi spurte om konsekvensen av endret eller avlyste tilbud i NAV, spesialistsamtaler, lavterskeltilbud, døgnavdelinger, bemannede boliger, kontaktpersoner i kommunen, praktisk bistand, samt endringer i generelle tilbud som møtesteder, fritidstilbud, kafeer, treningssentra og lignende.

SE OGSÅ: Lavterskeltilbuda skulle aldri ha stengt

Hvem var informantene?

For å sikre fullstendig anonymitet, ble det ikke spurt om noen demografiske data, som kjønn, alder, bosted eller annet. Det ble heller ikke spurt om diagnoser, hvilke plager folk hadde eller hvor lenge de hadde hatt disse plagene.

– I spørsmål seks spurte vi imidlertid om hvordan folk opplever at ulike tilbud blir stengt eller endret, og der spurte vi også om de har dette tilbudet til vanlig. Dette gir oss indirekte noe informasjon om hvilke grupper som har svart på skjemaet, sier Lauveng.

– I snitt oppgir informantene at de til vanlig benytter tre tilbud hver. Flest benytter selvsagt allmenne tilbud i samfunnet, men 62 % sier de til vanlig har samtaler i spesialisthelsetjenesten, 44 % benytter kommunale lavterskeltilbud, 34 % ulike typer kommunale tjenester (som psykisk helse-team, FACT, ACT, rusteam mm.), og nesten en fjerdedel benytter døgnavdelinger innen psykisk helsevern (PHV) og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Arnhild Lauveng, seniorrådgiver og forsker ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. (Foto: Morten Bjerk)

– Lavterskeltilbud må åpne nå

– 44 % av informantene bruker lavterskeltilbud som dagsentra. Av disse sier 95 % at tilbudet ble stengt eller endret, og 66 % at de fikk det verre eller mye verre som et resultat av dette. Nå åpner landet opp igjen, skoler og barnehager er åpne, puber, restauranter og fornøyelsesparkene åpner 1. juni.

– Nå er det veldig viktig at også lavterskeltilbudene åpner så raskt som mulig. Vi vet det er store lokale forskjeller. Noen kommuner har allerede åpnet, helt eller delvis, eller tilbyr utendørs aktiviteter, andre steder er tilbudet fortsatt stengt, med de konsekvensene det har for brukerne.

Oppfølging

Dette mener Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse bør følges opp:

  • 95 % av de som til vanlig benytter dagsentra og andre lavterskeltilbud rapporter om at disse er stengt, og at dette har store konsekvenser for dem. For mange er lavterskeltilbudene erstatning for venner, familie og nettverk. Vi er svært bekymret for at noen kommuner av økonomiske og praktiske grunner kan komme til å vente med å åpne slike tilbud til etter sommeren, med de negative konsekvensene det vil ha for mange. På bakgrunn av denne undersøkelsen, og vår generelle kunnskap om feltet, mener vi at det er nødvendig at kommunene settes praktisk og økonomisk i stand til rask og forsvarlig gjenåpning av slike tilbud.
  • Flere informanter nevnte spesifikt at transport var vanskelig i denne perioden. Mange kjører ikke bil, og kollektivtilbud oppleves utrygt, også fordi mange er i risikogrupper. Det gjør det vanskelig å komme seg til behandling, og å møte andre i trygge sammenhenger, og forsterker isolasjonen. Dette stemmer med kunnskap vi i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har fra tidligere. Vi mener derfor at når deler av samfunnet gradvis åpnes igjen, er det nødvendig å sikre trygg transport for personer i risikogrupper, slik at de som ikke kan benytte kollektivtilbud kan komme seg til nødvendig behandling og oppfølging, inkludert lavterskeltilbud.
  • I offentlig ordskifte har det vært fremhevet at overgang til nettbasert behandling har gått veldig bra. Av de av våre informanter som oppgav at dette var aktuelt for dem, sa 66 % at overgang til telefon eller videosamtaler hadde gjort at de har det litt eller mye verre. Vi mener derfor at det er nødvendig med mer forskning på brukernes opplevelse av nettbasert behandling, hvem dette egner seg for, og hvem som ikke har nytte av det. Det kan også se ut til at mange kommuner har dårlige rutiner og strategier for nettbasert behandling og veiledning, og trenger å utvikle dette.
  • Mange av informantene våre forteller om utsatt behandling, forverring av eksisterende plager, økt symptomnivå og dårligere fysisk og psykisk helse. I etterkant av denne krisen vil det være nødvendig med økte ressurser innen psykisk helse og rusbehandling for å gi god og nødvendig helsehjelp til de som har behov for dette.
  • Det bør utvikles rutiner, både i første- og andre-linjetjenesten for å sikre oppfølging av de som har behov for det ved kriser. Mange forteller at de i stor grad ble overlatt til seg selv, at de, når de hadde det verre enn vanlig fikk mindre hjelp, og at det i stor grad var opp til dem selv å be om hjelp.
  • Selv om informantene våre hadde ulike erfaringer, er det mulig at vi hadde litt for få informanter med erfaring med alvorlige og sammensatte lidelser, inkludert personer med kombinert rus og psykisk lidelse. Bare 7 % oppgav for eksempel at de bodde i samlokalisert bolig. Videre forskning bør ha særlig oppmerksomhet på hvordan mennesker med alvorlige plager erfarer denne situasjonen, og på hvordan sikre at disse personene ikke mister viktige tilbud når nå mange flere opplever psykiske vansker i lett til moderat grad.

LAST NED RAPPORTEN: Hvordan har mennesker med psykiske vansker og/eller rus opplevd pandemien våren 2020?

Erfaringskompetanse planlegger flere nettundersøkelser med ulike tema til høsten.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.