Hjem > Nyheter > Basal eksponeringsterapi – når det meste er forsøkt

Basal eksponeringsterapi – når det meste er forsøkt

Basal eksponeringsterapi (BET), en behandlingstilnærming ved sammensatte og alvorlige psykiske vansker og redusert fungering, viser lovende resultater. Fagfolkene bak tilbudet oppgir reduksjon av symptomer, mindre av bruk av psykofarmaka, innleggelser og tvang, og økt psykososial fungering.

Forlagssjef Einar Plyhn i Abstrakt forlag lanserte «Inn i katastrofelandskapet» på Litteraturhuset i Oslo 11. februar. Boken gir en innføring i behandlingstilnærmingen og presenterer fire tidligere pasienters og én pårørendes erfaring med terapien. (Foto: Tone Larsen Hoel)

BET er utviklet av psykologspesialist Didrik Heggdal og kollegaer ved Vestre Viken HF siste 20 år. Nylig kom også en bok om metoden, Inn i katastrofelandskapet. Tilnærmingen bygger på kjente eksponeringsprinsipper, eksistensialisme og tro på at mennesker kan regulere seg selv.

Målet er å hjelpe pasienten til å være i det smertefulle, i stedet for å forsøke dempe eller flykte fra smertefulle følelser. Teorien og erfaringen er at dersom pasienten klarer å være i seg selv og sine følelser, forsvinner symptomene.

Fagfolkene bak BET kritiserer psykisk helseverns bruk av ytre regulering når pasienter har høyt lidelses- og symptomtrykk. Ytre regulering som eksempelvis medisiner, utgangsrestriksjoner og innleggelser for å «stabilisere» pasienten, er ikke hjelp til selvhjelp.

Prinsippet er at all behandling skal gå fra ytre regulering til gradvis økt selvbestemmelse, men i praksis skjer det mye som gjør at man opprettholder ytre regulering og avhengighet av psykisk helsevern. Om en fortsetter å gi beskyttelse og rammer eller en tablett hver gang pasienten har det vondt, opprettholdes unngåelsesstrategier og dermed vanskene, mener Heggdal.

– En del mennesker får det ikke bedre ved symptomdempende behandling, de får det tvert om verre. For disse kan BET være et bra tilbud, sier han.

LES OGSÅ: Behandlingen jeg fikk – behandlingen jeg ønsket

Følelsesfobi

Alle pasientene som tilbys BET døgnbehandling har en historikk med alvorlige traumeopplevelser, ofte relasjonstraumer. Gjennomsnittsalderen er rundt 30 år. De har erfart sterke vonde følelser og ikke fått lære å håndtere disse på hensiktsmessige måter. Vonde følelser har vært forsøkt dempet eller fjernet seg fra ved eksempelvis dissosiering, rus, selvskading, isolasjon og tilbaketrekking – de har utviklet en «følelsesfobi».

Ved BET må disse strategiene avlæres, og ved fobier må man eksponere seg; altså velge å la være og unngå smerten. BET gir hjelp til å tåle følelsene og stå i det som er og kommer. Følelser som ofte melder seg i en slik prosess er tristhet, sorg, sinne, skam, eksistensiell ensomhet, håpløshet, lært hjelpeløshet, frykt for å gå i oppløsning og for å bli sittende fast i smerte og/eller redsel for å bli oppslukt av tomhet.

Altså svært sterke følelser. Men dersom pasienten klarer å være i dette, slipper vedkommende å flykte og stresse. Det kreves at pasientene etter hvert klarer å akseptere at de har det smertefullt; at livet ble smertefullt. Heggdal kaller dette radikal aksept:

– Tanker og følelser kan kjennes farlige, men er ikke og kan ikke bli det. Det er unngåelsesatferden som er farlig og dramatisk, som selvskading og selvmordsforsøk. BET handler om å gjøre seg erfaringer med nettopp dette. Da kan man leve et autonomt liv.

Utfordrende terapi, også for pårørende

Ved BET-tilbudet er det ingen som passer på deg og det er ingen låste dører. Men personalet er tilgjengelige og hjelper pasienten til å være selvstendig og til å realisere sine verdier. De får en ny mulighet til å bryte uheldige mønster, lære å regulere seg selv og være i verden og samspill med andre på en ny måte.

Å ta egne valg, ansvar, eksponere seg og være aktiv innebærer for de fleste også en risiko. Det kan være tryggere å være «en passasjer i livet» og la andre ta ansvar for ens liv. Det kan også oppleves provoserende å måtte ta valg og ansvar selv og bli oppfordret til å velge å «stå i smerten».

Pasienter kan oppleve at de sitter fast, og at de valgmulighetene personalet mener ethvert menneske har, ikke er reelle for dem. Samtidig er det ingen som tvinges til noe. Pasienten er selv i førersetet og møtes med respekt og vennlighet. I BET må man ville ha det annerledes og handle annerledes selv.

Det kan også være tøft og utfordrende for personer rundt pasienten i BET. Pårørende må ofte tre tilbake for at pasientens autonomi skal få være i fokus. Det kan være at samspillsmønster som ikke lengre er hensiktsmessig må brytes og endres. Andre rundt må også tåle og våge å se at pasienten i en overgangsfase kan ha midlertidige funksjonsfall og flykter fra følelsene ved dramatiske mestringsstrategier som rusing. I en periode kan noen være i økt selvmordsfare, til de får trent seg til å regulere seg på andre måter.

Ikke bra for alle

Klinikkdirektør for Klinikk psykisk helse og rus i Vestre Viken HF, Kirsten Hørthe, mener at det er viktig å ha BET ved siden av det øvrige behandlingstilbudet i klinikken. Klinikken må erkjenne at det er mennesker de ikke har klart å hjelpe, men som har fått god hjelp av BET. Samtidig er heller ikke BET bra for alle. Derfor har de selv valgt å utforske dette.

Nina Mjøsund ved FOU i Vestre Viken skal bistå med å gå mer i dybden på hvem som ikke har hjelp av BET og hvorfor, slik at disse pasienterfaringene også blir hørt og dokumentert.

Les mer om behandlingstilbudet BET her.

Medisinfri etter basal eksponeringsterapi – Tidsskrift for Den norske legeforening 19. mars 2018.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.