Hjem > Nyheter > – Den individuelle planen kan gå og ta seg en bolle

– Den individuelle planen kan gå og ta seg en bolle

Dette sier en av de 200 informantene som har svart på Erfaringskompetanses nettundersøkelse om IP. Bare 13 prosent sier at de har en oppdatert og godt fungerende plan.

Bare 13 % av de spurte sier at de har en oppdatert og godt fungerende individuell plan (IP). Det viser Erfaringskompetanses nettundersøkelse høsten 2020. (Foto: Styrk Fjærtoft)

39 prosent sier at de aldri har fått informasjon om IP selv om de er i målgruppen, og 35 prosent sier at det har blitt laget en plan en gang, men at denne ikke er blitt evaluert og tatt i bruk. Seniorrådgiver og forsker Arnhild Lauveng er ansvarlig for Erfaringskompetanses nettundersøkelse og rapport om IP.

– Brukerne og de pårørende som svarte fikk utdype svarene med egne kommentarer. Hva er det mest oppsiktsvekkende her?

– Det er vondt og opprørende å lese om pårørende og pasienter som forteller om at de blir avvist, ikke får de tiltakene de trenger, ikke blir møtt med kunnskap og respekt, og ikke får den hjelpen de etter loven har krav på. Det gjør meg skikkelig sint. Samtidig er jeg takknemlig for at folk er villig til å dele disse erfaringene med oss, og jeg håper at det kan føre til endringer, sier Lauveng.

HER ER RAPPORTEN: Pasienters og pårørendes erfaringer med individuell plan (IP)

4 av 10 uten mål for eget liv

Seniorrådgiver og forsker Arnhild Lauveng er ansvarlig for Erfaringskompetanses IP-undersøkelse. (Foto: Styrk Fjærtoft)

– Hva er de viktigste funnene?

– Av de 200 brukerne/pasientene og pårørende som svarer, er det bare 13 prosent som sier de har en oppdatert og godt fungerende plan. 39 prosent sier at de aldri hatt fått informasjon om IP, selv om de er i målgruppen, og 35 prosent sier at det har blitt laget en plan en gang, men at denne ikke er blitt evaluert og tatt i bruk.

– Det er også bare 62 prosent som sier at de selv har satt opp målene på planen. Det kan se ut som et høyt tall, men dette er jo en plan for personlig utvikling og med mål som er viktige i folks liv. At 4 av ti ikke har fått sette opp egne mål på en plan for eget liv, mener jeg er helt forferdelig.

– Det er også omtrent 40 prosent, både av pasienter og pårørende, som sier at pårørende ikke blir involvert så mye som pasienten selv og de pårørende ønsker, noe som er helt i strid med forskriften for IP, som sier at pårørende skal involveres hvis pasienten selv, og de pårørende, ønsker dette.

Alvorlige tall

– Bare 13 prosent av de 200 respondentene svarer at de har en godt fungerende og oppdatert plan. Hva tenker du om at tallet er så lavt?

– IP er en lovpålagt tjeneste, og da er det veldig bekymringsfullt at loven ikke blir fulgt. Planen i seg selv er jo ikke det viktigste, det viktige er folk ikke får de tjenestene de har krav på, og at de forteller i de åpne svarene at de ikke opplever samordnede tjenester, ikke får hjelp, og ikke blir møtt med respekt. Det er kanskje ikke så overaskende, men det er samtidig svært alvorlig.

– 70 prosent av informantene mener at deres plan er helt eller nokså unyttig. Hva innebærer dette?

– Det er jo en naturlig følge av at planen ikke blir fulgt, evaluert og oppdatert. De som har en fungerende plan sier stort sett at den er veldig nyttig, og det er ingen av informantene våre som er negative til selve ideen om en IP. Problemet er at den ikke fungerer og at de ikke får det de har krav på.

Etterlyser evaluering av IP

Flere svarer at en IP som ikke blir fulgt opp er en ekstra belastning i livet. (Foto: Styrk Fjærtoft)

– Retten til en individuell plan ble lovfestet i 2001. I dine øyne – er IP en suksess?

– Nei, det kan vi vel egentlig ikke si, og det er trist. For når IP fungerer, er det et veldig nyttig verktøy som kan gjøre stor forskjell for folk. Men når det ikke blir fulgt opp, kan det fort bli en ekstra belastning.

– Hva skal til for at IP skal bli mer enn fine ord og velmente paragrafer i Lov om pasient- og brukerrettigheter?

– Her har informantene våre flere gode råd: De ønsker seg et mer forpliktende system, og at kommunene ikke bare blir målt på om de har laget en IP, men også på om planen blir evaluert jevnlig, om folk får hjelp til å nå målene på planen, om de får de tjenestene de har behov for og krav på.

– Videre trengs det mye mer kompetanse i kommunene om hva en IP er og ikke er, slik at den brukes etter hensikten og ikke misbrukes. Noen forteller for eksempel om at IP brukes til å sette høyere krav til den som eier planen. Det var aldri meningen! En IP skal organisere tjenester, ikke brukes som kontrakt eller kravdokument for brukere.

Plikt til å informere om IP

– Hvem har ansvaret for å få en IP til å fungere?

– Her er forskriftene helt klare. I de aller fleste tilfeller er det kommunen som har plikt til å opprette en IP og oppnevne en koordinator. I noen tilfeller, når personen har langvarig kontakt med spesialisthelsetjenesten, kan denne plikten ligge her med koordinator fra spesialisthelsetjenesten. Uansett har alt helsepersonell plikt til å informere om IP, og koordinatoren har plikt til å opprette og følge opp planen i samarbeid med bruker og eventuelt pårørende.

– Hvor mye av ansvaret ligger på brukeren?

– IP er et frivillig tilbud, og brukeren må samtykke til at planen lages. Det er også nødvendig at brukeren samarbeider med helsearbeidere når planen skal lages, ellers blir ikke planen nyttig. Når det er sagt, har helsearbeidere alltid et overordnet ansvar for å arbeide med relasjonen, gjøre samarbeidet trygt nok, og igangsette tiltak hvis samarbeidet ikke fungerer. Det er også koordinator som har ansvar for å følge opp planen, og evaluere den.

– Hvis brukeren ikke har gjennomført tiltak på planen, for eksempel ikke møtt til behandling eller ikke gått på dagsenteret, må koordinator og bruker samarbeide om å finne ut hva som skjedde. Var brukeren for syk? Var det feil mål? Var det praktiske problemer? Og så må de sammen bli enige om hva de skal prøve videre, om de skal justere målet, sette inn andre tiltak, eller prøve noe annet.

Viktig informasjon

– Hva er bakgrunnen for denne undersøkelsen til Erfaringskompetanse?

– En av de viktigste oppgavene til Erfaringskompetanse er å samle og systematisere erfaringer fra pasienter/brukere og pårørende. Det gjør vi på mange ulike måter, og disse undersøkelsene er en ny metode som vi bruker for å samle og løfte erfaringer om tema.

– Dette er viktig for oss, og derfor vil jeg veldig gjerne takke alle de som har tatt seg tid til å svare på denne undersøkelsen. De bidrar med utrolig viktig informasjon, som vi vil bringe videre til helsepolitikerne og til offentligheten.

Om undersøkelsen

200 brukere og pårørende svarte på nettundersøkelsen om IP, og alle svar er behandlet grundig og systematisk. (Foto: Styrk Fjærtoft)

– Hva er det som skiller denne uformelle undersøkelsen fra mer vitenskapelig forskning?

– Ja, det er viktig å presisere at dette er en uformell undersøkelse, ikke vitenskapelig forskning. Den viktigste forskjellen er rekrutteringen. Vi ber alle som ønsker om svare på disse undersøkelsene, i dette tilfellet enten de hadde IP eller ikke, og enten de hadde positive eller negative erfaringer med IP. Det har mange gjort, og det er vi veldig takknemlige for. Samtidig er det jo sånn at når folk melder seg selv, vet vi aldri om utvalget er representativt. I et vitenskapelig forskningsprosjekt ville vi ha kontaktet et representativt utvalg av tjenestemottakere i utvalgte kommuner og bedt de om å delta.

– Svarene er også bare analysert ved hjelp av vanlig prosentregning, og de åpne svarene med en rask kvalitativ innholdsanalyse. Det er ikke foretatt omfattende statistiske analyser av svarene.

– Bedre kontroll på hvem som er informanter og grundigere statistiske analyser kunne ha gitt sikrere svar, samtidig som det ville vært mye mer omfattende – noe vi ikke hadde mulighet til i denne omgang. Samtidig er det viktig å nevne at vi fikk 200 svar, og at alle svar er behandlet grundig og systematisk. Denne undersøkelsen gir derfor et grunnlag for å si noe om hvilke utfordringer som finnes, og om behovet for mer og sikrere forskning.

Helsemyndighetene må følge opp

– Hva er de viktigste rådene fra Erfaringskompetanse basert på denne undersøkelsen?

– Vi trenger mer forskning for å få sikret og utdypet svarene fra denne undersøkelsen. Det trengs også tiltak for å sikre at retten til IP blir fulgt, at det blir registrert når folk ikke får IP, at IP ikke blir fulgt opp, eller at de ikke får tjenester de har krav på, og det må få konsekvenser når dette skjer.

– Det er også bruk for mer kunnskap og kompetanse i tjenestene om hvordan bruke IP på en god måte.

– Hva skal til for at rådene nå blir fulgt opp?

– Det er helsemyndighetene som har besluttet at IP er en rettighet. Det er dermed deres ansvar å følge opp dette og sørge for at folk får de rettighetene de har krav på, avslutter Arnhild Lauveng.

LES OGSÅ: – En god plan var helt nødvendig for at jeg ble bra

GRATIS PDF:

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.