Hjem > Nyheter > Den nyttige løgnen

Den nyttige løgnen

Alle lyver. Hele tiden. Den verste løgnen er kanskje den vi forteller oss selv, selvbedrageriet. Å lyve er galt. I noen tilfeller kan likevel det å snakke usant, være helt rett.

Den gode hjelperen: Lars Madsen spilles av Bjarne Henriksen. Han er sosialarbeider og den eneste som tror at Holly snakker sant.

Ifølge filosof Lars Fr. H Svendsen lyver vi hele tiden. Vi lyver selv om vi vet det er galt å lyve. Dette skriver Svendsen om i boka «Løgnens filosofi» (Kagge 2020). I løpet av de siste årene har diskusjoner om løgn og sannhet, beveget fra å være en typisk barnehageretorikk, til å infiltrere selveste storpolitikken. Det kan virke som om alt kan sorteres i rett og galt, sant og usant. Så enkelt er det da ikke? Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, kanskje kan temaet åpne for nye etiske debatter? Eksempelvis løgnens effekt, ulemper og fordeler. Finnes det eksempelvis en nyttig løgn? Når kan det være smart å lyve?

Usannheter er ikke bevisst løgn

– Det å snakke usant er ikke alltid det samme som å lyve. Dette mener Tina Gravdal, psykologspesialist og avdelingsleder ved Modum bad. I en terapisituasjon kan pasienten, ifølge Gravdal, ha god grunn til å ikke fortelle alt.

– I en slik situasjon kan det være helt nødvendig å beskytte seg selv, sier hun og legger til at vi mennesker ofte prioriterer aksept framfor ærlighet. Det er altså mer viktig å bli likt, enn å fortelle ting som de er. Gravdal sier det slik:

I en terapisituasjon kan pasienten være redd for at det han eller hun sier kan påvirke relasjonen i negativ forstand. Da er det helt naturlig å holde tilbake informasjon.

Løgn som buffer: Tina Gravdal fra Modum bad har respekt for mennesker som står i en sårbar situasjon. Hvis de ikke snakker helt sant, har de antagelig en god grunn. Gravdal mener da at det ikke kan kalles løgn.

Gravdal og andre terapeuter er klar over at pasienten kan velge en variant av sannheten. De sier det ikke helt som det er. Tina Gravdal vil likevel ikke kalle det løgn.

Når sant skal sies

Ifølge Gravdal kan det være vanskelig for en pasient å si sannheten med det samme. Før man kommer så langt må flere komponenter være på plass. Pasienten bør eksempelvis klare å sette ord på situasjonen og dessuten erkjenne den.

Hun eller han må selv tåle sin egen fortelling og dessuten tåle å seg selv. For videre å formidle dette til andre, krever en trygg og god setting. Det må også være etablert en tillit mellom formidler og mottaker. – Pasienten må hele tiden være trygg på at den andre tåler sannheten, presiserer Gravdal.

Å snakke sant kan med andre ord være et stort sjansespill. For å kunne tørre å ta en slik sjanse, krever mot. Gravdal sier det slik:

 

 

– Det er naturlig å komme til behandling nettopp fordi det er noe i livet det er vanskelig å forholde seg til.

I en slik situasjon må vi som behandlere forstå at dette er en prosess og at pasienten trenger tid.

Ulv, ulv

Tillit, sannhet og løgn er tre viktige motorer i den danske TV-serien «Ulven kommer». Serien er skrevet av Maja Jul Larsen og handler om 14 år gamle Holly.

Holly har skrevet en stil der hun forteller at stefaren hennes utfører vold mot henne og lillebroren. Saken plukkes opp av læreren som igjen kontakter barnevernet. Søskenparet blir umiddelbart omplassert i et fosterhjem. Spørsmålene ruller: Det å gripe inn på dette viset og splitte en kjernefamilie, kan det være rett kun med Hollys stil som bevis? Kan man tro på en 14 år gammel jente når det ikke finnes andre indisier som underbygger saken?

Sann fortelling: Kan man stole på at en 14 år gammel jente snakker sant? Skal man også tro at det hun skriver i en skolestil er hendelser fra virkeligheten?

Etter en tid kommer det fram at Holly, i en annen stil, har skrevet at hennes biologiske far har tatt selvmord. I virkeligheten lever han i beste velgående. Dertil viser det seg videre at Holly har kopiert deler av stilen fra en kjent novellesamling. Når dette avdekkes, er det vanskelig for barnevernet å ta henne på alvor. Det hjelper ikke saken hennes at hun, av sine nærmeste, blir beskrevet som både «ustabil», en «løgner» og «noe for seg selv».

Ulven kommer: Under et politiavhør får Holly, spilt av Flora Ofelia Hofman Lindahl, beskjed om at hun må snakke sant. Hun får også beskjed om at stefaren har rett til å se opptakene. Så hva gjør hun?

Ulven kommer: Under et politiavhør får Holly, spilt av Flora Ofelia Hofman Lindahl, beskjed om at hun må snakke sant. Hun får også beskjed om at stefaren har rett til å se opptakene. Så hva gjør hun?

Løgn som beskyttelse

Til dem som planlegger å se serien, skal utfallet på saken ikke røpes. Historiens vendepunkt bør likevel belyses. Når Holly endelig kommer i retten og skal fortelle sannheten til advokater og hjelpearbeidere, da velger hun løgnens vei. – Vi lyver ikke når sannheten er uproblematisk, skriver Svendsen i «Løgnens filosofi». – Løgnen er noe vi griper til når for å løse et problem sannheten har skapt for oss.

Ikke bare bullshit: Lars Fr. H. Svendsen er filosof. Høsten 2020 ga han ut boka «Løgnens filosofi».

Det er nettopp etter dette prinsippet Holly tyr til løgn. Under tiden fra hun leverte stilen, og fram til rettsaken, har 14-åringen fått erfare at også sannheten kan gi skader og problemer. Ærligheten hennes har såret andre. Hun har gjort dem vondt. Det å si sannheten har kostet henne enorme mengder energi. Tross innsatsen blir hun likevel ikke trodd. Så lyver hun i stedet. Det er så mye lettere. Mer behagelig.

Hun lyver for å beskytte seg selv, og ikke minst sin egen mor som hun er så glad i.

Lyver så du tror det selv

For Holly, og for mange andre i hennes situasjon, enten det gjelder rusproblematikk, psykiske lidelser eller annen helseproblematikk, er det fristende å slutte seg til løgnen. Ofte er den på sett og vis snillere. Filosof Lars H. Svendsen sier det slik:

– (….) Innsikten kan være så vond å ta inn over seg at det er mer fristende å holde fast ved illusjonen.

I serien «Ulven kommer» er det Holly som har rett. Sannheten er imidlertid så vond at de andre familiemedlemmene fornekter den. Fornuften pusser hendelsene bort og tryller sannhet over til løgn. Det som skjer, skjer altså egentlig ikke.

Løgnens filosof: Vi er alle løgnere, påstår Lars Fredrik H. Svendsen og mener det er forskjell på løgn, bedrag og bullshit.

Ifølge filosof Svendsen er dette selvbedragerens beste overlevelsestriks. Ved å etablere en forståelse av hvordan ting henger sammen, holde fast på den og også fortelle den til andre, kan fortellingen etablere seg som sann. Eller som Svendsen skriver:

Hvis jeg selv tror på usannheter, vil jeg muligens lykkes bedre med å tro det samme.

Trygghet først

I Hollys tilfelle blir løgnen nyttig. Den blir en buffer. Et våpen. På en annen side er det som om 14-åringen vet hva som må gjøres: Sannheten må fram hvis familien noensinne skal få hjelp. Men igjen:

– Ofte er sannheten verre enn løgnen.

Tina Gravdal fra Modum bad forstår dette. I møte med en pasient skal et vanskelig tema ikke tvinges fram. I disse tilfellene kan Gravdal gi beroligende ord som; – Du trenger ikke si så mye om dette nå.

Løgn og terapi: I en terapisituasjon kan det være naturlig at pasienten pynter på sannheten. Terapeuten eller helsearbeideren må etterstrebe ærlighet og trygghet.

I motsatt fall, fra terapeutens side, er ærlig og åpenhet en dyd av nødvendighet. – Det kan være vårt ansvar å sette ord på det den andre føler vanskelig og som pasienten ikke ser selv.

Det vi sier må være helsebringende, men også ærlig.

Først når vi er ærlige, kan pasienten stole på oss og selv føle seg trygg. Den tryggheten er helt nødvendig for at han eller hun kan åpne seg.

Sant eller bare en fortelling: Holly har skrevet en stil der hun forteller om vold i hjemmet. Men er historien sann? Hun har da løyet før? Dessuten er hun bare 14 år. TV-serien «Ulven kommer» viser hvordan brukere av helsevesenet ofte kan lyve, for å beskytte seg selv og andre, men også fordi sannheten er så alt for vond.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.