Hjem > Nyheter > – Deprimerte foreldre kan være meget gode omsorgspersoner

– Deprimerte foreldre kan være meget gode omsorgspersoner

En ny veileder fra Diakonhjemmet beskriver hvordan du som behandler eller rådgiver kan snakke med deprimerte foreldre om barnas situasjon.

Psykolog Torkil Berge, Diakonhjemmet Sykehus. (Foto: Nicolas Tourrenc/Diakonhjemmet Sykehus)

Foreldreveiledning ved depresjon er primært rettet mot behandlingsapparatet, men er skrevet for folk flest. Vi har snakket med psykologspesialist Torkil Berge som har laget veilederen sammen med klinisk sosionom og familieterapeut Ellen Østberg.

Forslag til gode dialoger

– Hvorfor kommer dere med en ny veileder om barn av foreldre med depresjon nå?

– Vi trenger mer oppmerksomhet rundt foreldrestøtte ved depresjon. Barnas situasjon blir ofte ikke viet tilstrekkelig plass i hjelpesamtalene, selv om pasienten selv gjerne har et ønske om å snakke om barna. Noen behandlere eller rådgivere kan oppleve temaet som for privat, eller de er redde for å så tvil om pasientens evne til å ta vare på barnet.

– Mange mangler dessuten trening i slike samtaler og føler seg usikre. I veilederen får man konkrete forslag til hvordan man kan legge opp til gode og hjelpsomme dialoger.

Innspill fra foreldre

– Har dere tatt utgangspunkt i barnas erfaringer, pasientens erfaringer eller de pårørendes erfaringer?

– Veilederen inneholder viktige erfaringer både fra pasienter og deres barn og andre pårørende. Rådene vi gir er basert på en litteraturgjennomgang av forskning samt på samtaler vi gjennom årene selv har hatt med deprimerte foreldre om barnas situasjon.

– Vi har dessuten nylig hatt et prosjekt med samtaler med 20 foreldrepar, der enten mor eller far var deprimert, om tiltak som kan være til hjelp. Her fikk vi mange verdifulle innspill.

Gode omsorgspersoner

– Hva er den største faren for barn av deprimerte foreldre?

– La meg først få understreke at foreldre som er deprimerte kan være meget gode omsorgspersoner. Som forelder vil man gjerne gi det siste man har av energi og engasjement til barna. Samtidig er depresjon en tung tilstand som svekker humør og energi, og som ofte ledsages av angst og søvnproblemer.

– Man kan bli fraværende rent følelsesmessig og mangler overskuddet som skal til. Det gjør det vanskeligere å være den forelderen man ønsker å være, både som omsorgsgiver og som praktisk tilrettelegger av hverdagen for barna.

Snakk med en nær venn

– Det ideelle er kanskje at den deprimerte har en samboer eller ektefelle som kan ta ansvar. Hva med aleneforeldre som er deprimerte? De har kanskje ikke energi til å se egne behov, eller barnas behov. Hva slags tilbud finnes til disse, og hva råder du dem til å gjøre?

– Ja, å være aleneforsørger er faktisk forbundet med økt risiko for å bli deprimert. Det kan skyldes en kombinasjon av økonomiske problemer, arbeidsmessig overbelastning og søvnvansker. Noen bruker all sin energi på å løse hverdagens problemer. Da er det en risiko for å komme inn i en ond sirkel som fører til depresjon.

– Mitt viktigste råd er snakke med en person man har tillit til, for eksempel en nær venn, og at man vurderer å søke hjelp for å forbygge. Heldigvis forteller mange aleneforeldre at de oppfatter seg selv som vellykkete både som foreldre og yrkesutøvere. Vanskelige perioder har vært forbigående, og problemer har funnet sin løsning underveis.

Gi barna informasjon

– Hvis du kort skal skissere den ideelle samtalen med barn av deprimerte foreldre: Hvordan bør man snakke med disse barna?

– Det finnes ingen fasit for hva man som foreldre skal si ved depresjon, bare at det er viktig å fange opp barnets opplevelse og sette ord på det som skjer, og gi sannferdige og støttende forklaringer. Hva barn er i stand til å motta av informasjon, er selvsagt avhengig av alder og utviklingsnivå. Men ta utgangspunkt i at barn, også små barn, vanligvis oppfatter mer enn det vi voksne tenker og tror at de gjør.

– Å beskytte barna ved ikke å gi informasjon, kan gjøre dem mer utrygge. Barn kan for eksempel tenke: «Dette er så forferdelig at jeg ikke kan høre det», eller bli såret: «De sier det ikke til meg fordi jeg ikke er viktig nok». Når det er taushet rundt depresjonen, lærer barna kanskje at det hefter skam ved tilstanden.

Lov å snakke om depresjon

– Men har du noen konkrete eksempler?

– Foreldrene kan innlede en samtale med å minne barnet på noe som nylig har hendt, og som har med vanskene å gjøre, og si: «Du har sikkert lagt merke til at jeg er annerledes enn tidligere… Jeg vil gjerne prate om det… I går skjedde det jo at…». Så kan de spørre om hvordan barnet opplevde hendelsen, hva barnet tenkte og følte.

– Da får de også vite mer om hvilke forklaringer barnet har dannet seg, og det blir lettere å avgjøre hva som er klokt å si. Det er lurt å være tålmodig og komme tilbake til temaet når anledningen byr seg. Samtaler med barn er gjerne korte, men deres utbytte kan være stort. Foreldrene kan også be barnet om å spørre når det lurer på noe. Slik signaliserer de at alt som har med mors eller fars depresjon å gjøre, og barnets reaksjoner, er lov å snakke om.

Støttende kommentarer

– Hva er det verste omgivelsene kan si og gjøre til en forelder som er passivisert av depresjon?

– Man bør unngå å bebreide den deprimerte for depresjonen eller å be personen om å ta seg sammen. Med andre ord, la være å si ting som underminerer personens allerede svekkede selvfølelse. Eksempler på bedre og støttende kommentarer er: «Jeg bryr meg om deg, du står ikke alene i dette», «Jeg forstår at du har det vondt» og «Når depresjonen er over, vil jeg fortsatt være her, og du også».

Alle har et ansvar for barna

– Hvilke offentlige tilbud finnes, og er det slik at frivillige organisasjoner også kan hjelpe?

– Det finnes mange tilbud for familier som trenger bistand, og det er heldigvis god hjelp å få. Bak i veilederen har vi en omfattende liste med en kort beskrivelse av hjelpetilbudene, både i de offentlige helse- og sosialtjenestene og i de frivillige organisasjonene.

– Dersom hele familien er passivisert og venner og familie ser at barna ikke har det greit: Bør storfamilien eller andre rundt familien blande seg inn, eller bør de avstå fra å gi råd?

– Ja, når det gjelder barn har vi jo alle et ansvar. Så ikke nøl med å ta initiativ, og still gjerne gode spørsmål som kan åpne opp for dialog. Depresjon er en tilstand som ernærer seg på taushet, og støttende kontakt mellom mennesker er det aller beste middelet mot depresjonen.

Konkrete forslag

– Hvem er denne veilederen laget for, og hva håper dere at den kan oppnå?

– Målgruppen for veilederen er svært bred. Den er skrevet for alle fagfolk som møter foreldre som er deprimerte, enten de jobber i spesialisthelsetjenestene, barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjeneste, allmennlegepraksis eller i andre helse- og sosialtjenester.

– Samtidig tror jeg at deler av veilederen kan være nyttig lesning for folk flest, det vil si alle som er interessert i temaet. Her kan du for eksempel lese konkrete forslag til hvordan depresjon kan beskrives for barn. Det er ikke alltid lett å finne de passende formuleringene. Vårt håp er at temaet foreldrestøtte ved depresjon kommer på dagorden og blir prioritert. Det er bra både for foreldre og barna.

LAST NED VEILEDEREN (PDF):

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.