Hjem > Nyheter > – Diskriminering er juss – ikke subjektiv synsing

– Diskriminering er juss – ikke subjektiv synsing

Blir psykisk syke og rusavhengige diskriminert i Norge i dag? Erfaringskompetanse vil belyse spørsmålet med temamøter, artikler, podkaster og spørreundersøkelser i høst.

Fungerende daglig leder Eskil Skjeldal og Erfaringskompetanse setter temaet diskriminering på dagsorden i høst. (Foto: Styrk Fjærtoft)

I dette intervjuet snakker Eskil Skjeldal, fungerende daglig leder ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, om diskriminering.

– Hvorfor velger senteret å satse på temaet diskriminering av psykisk syke/rusavhengige i høst?

– Jeg vil begynne med å svare generelt: Fordi diskriminering er et fenomen som finner sted der vi mennesker lever sammen, og da kanskje særlig i krysningspunktet der individer møter mektige systemer med definisjonsmakt. Dette er ikke spesielt for rus og psykisk helse: Der noen mennesker feilaktig skilles ut eller defineres som «annerledes» eller «unormale», og der denne annerledesheten brukes mot de som defineres utenfor, vil faren for diskriminering alltid være overhengende.

– Så kan jeg svare mer konkret: Fordi vi ønsket å samle trådene i vårt arbeid i form av de siste årenes innsats på brukerrettigheter, frivillighet i behandling og tvang i ett tema.

– Vi har i flere år viet oppmerksomhet til rettigheter for brukere og pårørende. Vi vet at det er stor forskjell på å ha en rett, og å få denne retten i praksis. Vi har tidligere valgt å informere om brukerrettigheter i våre hefter og i andre av våre arrangementer. Nå skrur vi til noe, og vil ha arrangementer der vi lar ulike mennesker gjøre rede for og sammen drøfte praksis i Norge i dag med et spesielt blikk på om, og i så fall hvordan, diskriminering foregår.

Definisjon

– Hva er din definisjon av diskriminering?

– Min definisjon er ikke så interessant, men vi kan se på hvordan diskriminering defineres av FN og i norsk lovgivning. I FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, også kalt CRPD, ser vi at diskriminering er det som skjer når personer med nedsatt funksjonsevne ikke har lik tilgang til rettigheter, utdannelse eller arbeidsliv som andre personer.

– Enhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenkning som har som formål eller virkning å begrense eller oppheve anerkjennelsen, nytelsen eller utøvelsen av alle menneskerettigheter eller grunnleggende friheter, er diskriminerende.

Lovfestet

– Vi hadde ikke hatt en norsk lov dersom diskriminering var en følelse. (Foto: Styrk Fjærtoft)

– Hvis vi går til norsk lovgivning, står det i kapittel 1 §1 i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering at lovens formål er «å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.»

– Vi ser i begge disse tilfellene at konseptet «diskriminering» ikke er åpen for fortolkning, og at tanken om et grunnleggende likeverd mellom mennesker ligger i bunn. Tjenestene må derfor være brukervennlige. Systemet skal være innrettet mot forbrukerens interesser, noe som betyr at tilgjengelighet på tjenestene, universell utforming, tilrettelegging og frivillighet i valg av behandling må holdes høyt.

Ingen subjektiv følelse

– Du ser også av disse to kildene at dette tydeliggjør en misoppfatning av diskriminering som dessverre er utbredt: Diskriminering er en subjektiv følelse. Men det er irrasjonelt å mene at diskriminering er en følelse som den som føler seg diskriminert kan ha sin subjektive oppfatning av. Diskriminering er juss, ikke subjektiv synsing.

– Diskriminering er en handling der noen egenskaper ved deg blir vektlagt av andre parter, når disse samme egenskapene ikke har noen som helst relevans i den saken der den andre parten forsøker å gjøre nettopp disse egenskapene relevante. Din eventuelle annerledeshet blir av andre gjort til en ulempe. Det er diskriminering.

– Det er forbudt ved lov å diskriminere på grunn av funksjonsnedsettelse. Vi hadde ikke hatt en norsk lov dersom diskriminering var en følelse. Og en slik strikt juridisk definisjon er viktig to veier: Det er viktig fordi ingen mennesker kan få gjennom en juridisk dom basert på at følelsen av å være diskriminert er det samme som å være diskriminert. Det er også viktig fordi den som diskriminerer heller ikke kan påstå at diskriminering kun er en følelse i den som er diskriminert, at diskriminering ikke er noe objektivt og målbart.

Ikke ja eller nei

– Når det kommer til diskriminering på vårt felt, er det forbehold på forbehold. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Er det mye diskriminering på vårt felt i dag?

– Det er slike spørsmål vi skal forsøke å belyse i høstens arbeid ved å gå konkret inn på ulike problemstillinger og situasjoner. Og om du synes at jeg helgarderer nå, er det ikke på grunn av feighet, men fordi spørsmål om det finnes diskriminering på feltet psykisk helse og rus er komplisert og ikke bare enkelt å svare ja eller nei på.

– At dette er komplisert forstår vi dersom vi ser på debatten om problemstillinger knyttet til tvang, som jo har vært et svært aktuelt tema på vårt felt: Etter CRPD ser vi kompleksiteten og dilemmaene vi står overfor der vi kan se uenighet i fortolkningen av CRPD mellom ulike eksperter på CRPD. Ifølge CRPD kan du for eksempel ikke bruke tvang på grunnlag av diagnose alene.

– Vi må også skille mellom tiltak basert på gruppekarakteristikk, som demens, psykose eller etnisitet, som er i større fare for å være diskriminerende enn tiltak basert på en individuell vurdering av en persons handlinger og funksjon. Når det kommer til diskriminering på vårt felt, er det forbehold på forbehold.

Rettferdig forskjellsbehandling

– Ikke all forskjellsbehandling er diskriminerende. (Foto: Styrk Fjærtoft)

– Og som ellers i livet, er også følgende sannhet gjeldende på feltet psykisk helse og rus: Det finnes rettferdig forskjellsbehandling og urettferdig likebehandling. Et svært banalt eksempel: Om en forelder legger 17-åringen sin til samme tid som 10-åringen er dette urettferdig likebehandling. Om all behandling uten gyldig samtykke skal defineres som tvang, kan det føre til at det kan bli umulig å gi helsehjelp til mennesker med alvorlig psykose, demens eller psykisk utviklingshemming, noe som videre kan være diskriminerende fordi mennesker ikke får den hjelpen de har krav på.

– Og for å gjøre dette enda mer komplisert: Det å forskjellsbehandle saklig basert på funksjonsevne, er heller ikke nødvendigvis synonymt med diskriminering. Om du er blind, kan du ikke komme inn på flygerutdannelsen. Vi må av og til skille mellom gruppe og individ, dette gjelder også på rus og psykisk helsefeltet. Det er dermed ikke slik at all forskjellsbehandling er diskriminerende, men om forskjellsbehandlingen er usaklig, det er da det blir diskriminerende.

Ingen fasit

– Så hvem skal vurdere om en forskjellsbehandling er usaklig?

– Det er et meget godt spørsmål som går rett til kjernen i dilemmaet. Vårt senter har ikke fasiten på dette, men vi håper å komme nærmere kriteriene for å vurdere nettopp slike spørsmål. Men det er godt at vi lever i et demokrati der vi kan drøfte slike problemstillinger på en måte som gjør at vi kan holde verdien av uenighet høyt, samtidig som vi kan ha tillit til at vårt rettsvesen vil dømme korrekt i saker som trekkes for retten.

Økonomi og levetid

– Langs hvilke linjer har diskusjonen om diskriminering på vårt felt gått langs?

– Det vi kan se, historisk, er at diskriminering har vært knyttet til forhold som bevilgninger og økonomiske rettigheter, valg av- og tilgjengelighet på behandling – og tilrettelegging i arbeidslivet. Den gylne regel i helsevesenet som sier at det skal være en høyere kostnadsvekst innen psykisk helse og rusbehandling enn i somatikken, har ikke lykkes. Jeg vet at noen argumenterer for at dette er diskriminering av mennesker med psykiske helseutfordringer.

– Vårt senter har også forstått at det finnes organisasjoner som påpeker at det faktum at mennesker med alvorlige sammensatte lidelser i rus og psykiatri har 20 år kortere levetid enn andre, er diskriminering.

– Vi har også sett eksempler på at en pasient som er innlagt i en statlig psykiatrisk behandlingsinstitusjon får redusert trygdebehandlingen etter en tid, mens en person som er innlagt på grunn av somatisk sykdom får beholde den.

Behandling

– Så har vi behandling: Får rusavhengige behandling for sine helseproblemer som eksempelvis ernæringsproblematikk, lungeproblemer og tannhelse? En undersøkelse i Tidsskrift for den norske legeforening fra 2015, viste at rusavhengige diskrimineres på grunn av moralisme og dårlig kunnskap hos helsepersonell. Og er det diskriminerende dersom du får rusbehandlingen din avsluttet fordi du viser symptomer på det du behandles for, altså fordi du ruser deg?

– Vi har også sett at leger eller psykiatere eller psykologer har reservert seg mot rusavhengige av ulike grunner. Gatejuristen, som gir gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt rusproblemer, kan supplere med flere eksempler der deres klienter argumenterer for at de er utsatt for usaklig forskjellsbehandling som for eksempel bortvisning fra offentlig rom basert på overvåkningskameraer der noen siler ut andre basert på gruppetrekk.

Ikke med vilje

– Diskriminering ubevisst eller bevisst er juridisk sett helt likeverdig. (Foto: Styrk Fjærtoft)

– Er vi oppmerksomme nok på hvordan vi selv kan havne i en situasjon der vi diskriminerer?

– Jeg tror de fleste som diskriminerer mennesker med psykisk uhelse eller rusavhengighet ikke gjør det med vilje, eller så arbeider de i et system som diskriminerer uten selv å være klar over det.

– Men det spiller ingen rolle om du gjør det med vilje eller ikke: Diskriminering ubevisst eller bevisst er juridisk sett helt likeverdig. Diskriminering pakket inn i omsorg, eller å innbille seg at man handler i beste mening, hjelper ikke.

Temamøter og spørreundersøkelser

– Hvordan kommer Erfaringskompetanse til å satse på dette temaet?

– Vi vil belyse temaet på ulike måter i høst. Vi skal, innenfor trygge rammer av gjeldende smittevern og regler, arrangere tre temakvelder i Oslo, Fredrikstad og Trondheim. Om det viser seg at dette likevel ikke lar seg gjennomføre fysisk på grunn av pandemien, vil vi ha digitale løsninger der vi får offentliggjort innledernes innhold på vår hjemmeside.

– Vi vil også ha saker om diskriminering på hjemmesiden vår, og vi vil lage podkaster om diskriminering. Vi starter også med et nytt konsept denne høsten, Månedens spørsmål, hvor vi ber mennesker med egenerfaring som brukere og/eller pårørende om å dele sine meninger og erfaringer. Flere av månedene vil diskriminering være en indirekte problemstilling, for eksempel knyttet til for tidlig avsluttet behandling eller praksis knyttet til individuell plan.

Håpet

– Det er kanskje naivt, men vi kan ikke slutte å håpe. (Foto: Styrk Fjærtoft)

– Hva ønsker senteret å oppnå med satsingen?

– Vi håper å løfte fram diskriminering på en slik måte at dette kan føre til at færre blir diskriminert. Det håper vi hver gang vi lager noe, eller arrangerer noe, så det er ikke egentlig nytt. Det er kanskje naivt, men vi kan ikke slutte å håpe.

SE FOREDRAG:

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.