Hjem > Diskriminering > Diskriminering på dagsorden i Litteraturhuset

Diskriminering på dagsorden i Litteraturhuset

Guri Hestflått Gabrielsen (LDO) og Arild Knutsen (FHN) belyste og drøftet diskriminering på Litteraturhuset i Oslo. Se og hør temamøtet her!

Arild Knutsen og Guri Hestflått Gabrielsen. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Hva er diskriminering i rettslig forstand? Og hva er spesielt med diskriminering på feltet psykisk helse og rus?

Det var blant spørsmålene som ble stilt på Erfaringskompetanses åpne temamøte i Litteraturhuset mandag. Fagdirektør Guri Høstflått Gabrielsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) belyste temaet på hvert sitt vis før de møttes til samtale.

Opptak fra Litteraturhuset

Guri Hestflått Gabrielsens foredrag finner du 04:54 fra start, samtalen med Arild Knutsen 39:37, debatten 1:00:00 og spørsmål fra salen 1:11:05.

SE OGSÅ: Blant våre nettforedrag finner du en kortere versjon av Hva er diskriminering? av Guri Hestflått Gabrielsen.

Psykososial funksjonsnedsettelse har diskrimineringsvern

Gabrielsen gikk igjennom de rettslige definisjoner, kriterier og beviskrav for hva som er diskriminering ifølge lovverket, og hvem som har et vern mot diskriminering. Forbudet mot diskriminering har sammenheng med det menneskeligrettslige likhetsprinsippet, at alle mennesker er like mye verdt og har like rettigheter. Et ideal.

I Grunnlovens § 98 slås det fast at alle er like for loven, og «Ingen skal utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling». Likestillings- og diskrimineringsloven gir vern mot diskriminering på grunn av blant annet av kjønn, alder, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse.

En del mennesker med betydelige psykiske plager vil kunne komme inn under definisjonen funksjonsnedsettelse på grunn av fysiske, psykiske og/eller kognitive tilstander, og ha diskrimineringsvern i loven. Fagdirektør Gabrielsen understreket imidlertid flere ganger at dette er et komplisert rettsområde – det kreves mange avveiinger da både menneskerettslige FN konvensjoner (CRPD), Grunnloven, Likestillings- og diskrimineringsloven er aktuelle.

Guri Hestflått Gabrielsen er fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). (Foto: Styrk Fjærtoft)

Fra følelse av diskriminering til medhold i lov

For å vurdere om det du opplever eller føler som diskriminering er et lovbrudd, må det legges frem noen objektive holdepunkter. Gabrielsen gikk gjennom en tre punkts forhandling:

  • Er det skjedd en forskjellsbehandling direkte eller indirekte, eller ved manglende tilrettelegging?
  • Har forskjellsbehandlingen vern med grunnlag i loven?
  • Er forskjellsbehandlingen saklig, nødvendig og forholdsmessig?

Det ble vist til ulike eksempler fra enkeltindivid med psykiske utfordringer som lurte på om de var blitt diskriminert – og avveiingen i disse sakene – i foredraget. Også spørsmålet om lovhjemlene for bruk av tvang i psykisk helsevernloven er diskriminerende, ble gjennomgått. På spørsmål fra møteleder Styrk Fjærtoft, sa Gabrielsen at det hun synes var vanskeligst med anvendelse av de rettslige føringer og lovverket på psykisk helseområdet, var å vurdere nettopp dette:

Hva gagner den enkelte best med tanke på tvangsbruk, og hva vi har å tilby? Det er utfordrende å vurdere kunnskapsbegrepet og kunnskapsgrunnlaget for de tiltak som igangsettes ved tvang, å vurdere effekt og nytte av tiltak versus grad av inngripen.

Har rusavhengige diskrimineringsvern?

Rusavhengighet er ikke uttrykkelig vernet av loven, men i forarbeidene til loven står det at dersom rusavhengigheten har ført til en funksjonsnedsettelse eller har sin årsak i en underliggende funksjonsnedsettelse, så har rusavhengigheten diskrimineringsvern.

– Dette er uklart og utfordrende og avveie, da mange har både rus- og psykiske problem, og det er vanskelig å si hva som kom først og sist. Her er det rom for å fremme individuelle saker for å få en tydeligere klargjøring av forhold som kommer inn under vernet, mener Gabrielsen. Imidlertid har ombudet ett klart mandat til å jobbe mot diskriminering av mennesker med rusavhengighet på et strukturelt overordnet nivå i samfunnet.

Råd fra ombudet

Gabrielsen oppfordret Arild Knutsen og mennesker med rusavhengighet og psykiske vansker å melde inn til LDO eksempler på det de mener er diskriminering, slik at ombudet kan undersøke dette for å få en rettslig avklaring. Per i dag får ombudet inn få saker som omhandler mulig diskriminering grunnet psykisk lidelse og rusproblem.

Diskrimineringsvernet er dynamisk, det går fra idéstadiet – til normstadiet – til gjeldene rett. Det vil si at hvem som kommer inn i lovverkets bestemmelser og under vern, er i utvikling og under politisk påvirkning.

Får ikke nødvendig helsehjelp

Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) mener at rusavhengige må bli rettslig likestilt andre grupper. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Mange får god hjelp. Men en del rusavhengige får ikke psykisk helsehjelp for sine psykiske helseproblemer fordi de har store rusproblem, enda disse psykiske problemene ofte er underliggende for rusbruken. Man blir nektet helsehjelp fordi man er rusavhengig, hevdet Arild Knutsen da han fikk ordet.

– Jeg føler meg krenket og forskjellsbehandlet som, særlig illegal, rusmisbruker hver dag. Folk som har et rusproblem får ikke den utredning, helsehjelp og helseoppfølging andre får.

Om andre uten rusproblem hadde hatt de alvorlige helsetilstander mange rusavhengige kan ha, ville alt blitt gjort for å redde liv. Det skjer ikke overfor mennesker med alvorlige rusproblem, mener Knutsen.

Dømmende helsevesen

Videre trakk Knutsen fram at han som del av en gruppe «narkomane» rutinemessig blir fratatt førerkortet når han søker hjelp, uten at det tas en individuell vurdering.

Dette kan gi store uheldige konsekvenser for rehabilitering og hverdagsliv. Er man innlagt på rusinstitusjon må man innordne seg et system og godta tvungne (frivillig inngått tvang) urinprøver avlagt under tilsyn, ransaking ved innkomst og utkastelse dersom man unntaksvis ikke klarer å la være å innta rusmidler.

– Slik bør det ikke være når en har søkt hjelp for en svært alvorlig, potensielt dødelig, tilstand. Vi må avslutte «krigen mot narkotika», fortsatte Knutsen.

Det er fint at vi diskuterer diskriminering overfor rusavhengige nå som rusreformen er på gang. Vi er redd for at moralismen som eksisterer i justis, overføres til helsevesenet. Vi må se på rusavhengighet med nye briller – som et helseproblem – og begynne å behandle folk med rusproblem som andre med helseproblem.

Rusavhengige må også bli rettslig likestilt andre grupper. Vi vil jobbe opp mot politikerne for å få endret loven slik at vi blir behandlet på lik linje med andre.

– Jeg ser at det skjer endringer for denne vanskeligstilte gruppen mennesker som blir behandlet så dårlig. Det er meningsfullt, sa Arild Knutsen.

 

KONTAKT: Likestillings- og diskrimineringsombudet gir gratis juridisk veiledning: post@ldo.no  –  telefon 23 15 73 00

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.