Hjem > Forskeren forklarer > Dystre funn om samtalegrupper for barn

Dystre funn om samtalegrupper for barn

– I samtalegruppene jeg har observert, førte mangelen på kommunikasjon rundt barnas egne erfaringer til at alvorlige tilfeller av omsorgssvikt ikke ble tatt tak i, forteller forsker Cathrine Grimsgaard.

Cathrine Grimsgaard forteller i spalten «Forskeren forklarer» om funnene i sin doktorgradsavhandling.Cathrine Grimsgaard forteller i spalten «Forskeren forklarer» om funnene i sin doktorgradsavhandling.

Grimsgaard jobber ved Høgskolen Innlandet og står bak doktorgradsavhandlingen «Om å holde noe av et barns liv i sin hånd».

Hun har observert syv forskjellige samtalegrupper for barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusavhengighet. I arbeidet har hun også hatt oppfølgende samtaler med barna som deltok i gruppene og de profesjonelle som ledet dem.

– Hva er prosjektets innhold?

–  Tema for avhandlingen er barns deltakelse i samtalegrupper for barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre. Dette er et komplekst tema som kan studeres og forstås fra en rekke perspektiver. Det jeg har fokusert på, er hvordan barns egne erfaringer av sitt liv og sine relasjoner fikk komme til uttrykk og ble håndtert i samhandlinger med profesjonelle. Med håndtert mener jeg både hvordan de profesjonelle ga barns erfaringer oppmerksomhet ved å etterspørre dem, undre seg over dem og utforske erfaringene videre sammen med barna, og hvordan de unnlot å etterspørre dem, ignorerer eller avfeier dem, eller lar være å stille utdypende eller utforskende spørsmål.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Avhandlingens hovedproblemstilling lyder: Hvordan blir barns erfaringer håndtert i samtalegrupper for barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre?

Problemstillingen er besvart ved hjelp av følgende delspørsmål:

  • På hvilke måter er samtalegruppene organisert?
  • Hvordan legger de profesjonelle til rette for at barns egne erfaringer får komme fram?
  • Hvordan responderer barna på de profesjonelles initiativer?
  • På hvilke måter tar barn selv initiativ til å bringe erfaringene sine inn i samhandlingene?
  • Hvordan forholder de profesjonelle seg til det barna formidler?
  • Hvilke erfaringer blir ikke satt ord på eller utforsket nærmere?

– Hva fant dere?

– Samtalegrupper for barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre, synes å representere en form for praksis der barns egne erfaringer av foreldrenes psykiske sykdommer og rusavhengighet i begrenset grad blir gjort til tema. I samtalegruppene jeg har studert, var det særlig fire fenomener som åpenbart var i spill i samhandlingene mellom de profesjonelle og barna, men som ikke ble utdypet eller utforsket nærmere:

  • Barnas smerte og lidelse
  • At det var foreldrenes måter å utøve omsorgsansvaret sitt på som var den viktigste grunnen til at barna hadde det vanskelig
  • Barnas opplevelser av skyld og skam
  • Barnas erfaringer med vold og rus

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige fordi det bidrar til å synliggjøre at det at barn som har psykisk syke og rusavhengige foreldre deltar i samtalegrupper, ikke er noen garanti for at de vil få den hjelpen og støtten de trenger. I samtalegruppene jeg har observert, førte mangelen på kommunikasjon rundt barnas egne erfaringer til at alvorlige tilfeller av omsorgssvikt ikke ble tatt tak i. Barna fikk heller ikke hjelp til å bearbeide hendelser som hadde vært skremmende eller forvirrende, og vanskelige å forstå.

– Funnene er også viktige fordi de synliggjør at samtalegrupper for barn som har psykisk syke og rusavhengige foreldre er en mye mer kompleks og krevende praksis enn det man kan få inntrykk av ved å lese eksisterende faglitteratur.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– I motsetning til eksisterende forskning om samtalegrupper, der det primære fokuset har vært å undersøke effekten av barns deltakelse i etterkant, har jeg fokusert på det som foregår i konkrete, levende øyeblikket, når barn og profesjonelle samhandler.  På den måten bidrar avhandlingen til å synliggjøre hvilke utfordringer og dilemmaer som kan være knyttet til det å legge barns egne erfaringer til grunn i den formen for profesjonell praksis samtalegruppene representerer.

Her kan du lese hele doktorgradsavhandlingen «Om å holde noe av et barns liv i sin hånd: Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre: et etisk og narrativt perspektiv – En hermeneutisk og fenomenologisk studie»

Les flere «Forskeren forklarer»:

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.