Hjem > Nyheter > Fikk det vanskelig under koronakrisen

Fikk det vanskelig under koronakrisen

Pandemien har ført til forverring av den psykiske helsen og et redusert behandlingstilbud for mennesker med spiseforstyrrelser. Det viser undersøkelsen til SPISFO.

Pandemien har ført til forverring av den psykiske helsen og et redusert behandlingstilbud for mennesker med spiseforstyrrelser. Det viser undersøkelsen til Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO). (Illustrasjon: Fra rapporten til SPISFO)

Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO) har undersøkt hvordan mennesker med et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt har det etter utbruddet av covid-19. De fant et bredt spekter av reaksjoner.

– Bakgrunnen for spørreundersøkelsen var at SPISFO fikk spørsmål fra helsemyndighetene om hvordan det stod til med vår målgruppe og hvilke behov vi så, sier Mari Negård Thorud og Carina Elisabeth Carlsen som begge er rådgivere i SPISFO og står bak undersøkelsen.

– Da vi erfarte mange og flere henvendelser til vår forening etter delvis nedlukking av Norge og behandlingstilbud, laget vi en undersøkelse med mål om å skaffe oss en mer systematisert oversikt. Til sammen 879 svarte på vår undersøkelse, blant dem var 13 % pårørende.

– Hvilke spørsmål stilte dere?

– Til sammen 19 spørsmål ble stilt for å finne ut av hvordan vår målgruppe har det under covid-19 og hvordan de som har oppfølging blir fulgt opp – og eventuelt ikke ble fulgt opp – slik at helsemyndighetene kunne utarbeide retningslinjer som ivaretar dem på en best mulig måte. Vi ønsket å se på positive og negative effekter av situasjonen rundt smittefaren av covid-19. Undersøkelsen ble formidlet via sosiale medier og via samarbeidspartnere rundt om i hele landet.

Mari Negård Thorud (til venstre) og Carina Elisabeth Carlsen er ansvarlige for undersøkelsen og rapporten til SPISFO.

Mye oppleves ulikt, selv om en strever med det samme

– Hva fant dere?

– Det var svært varierende hvordan covid-19-situasjonen har påvirket informantenes psykiske helse og spiseforstyrrelse. Mange skriver om mindre stress, andre opplever mer. Det som oppleves negativt for noen, eksempelvis økt isolasjon, oppleves av andre som positivt.

– Men ut ifra kommentarene som omhandler covid-19, er vi ikke i tvil om at situasjonen har preget respondentene, skriver Thorud og Carlsen i sin rapport.

– Noen forteller om at spiseforstyrrelsen nå har blusset opp igjen, og flere skriver om kreative måter å tilfredsstille sykdommen på i skjul for familie og samboer. Pårørende skriver om frustrasjonen rundt å ikke kunne hjelpe barna sine, og flere er redde.

– De fleste med spiseforstyrrelser oppgir at de har kontakt med familie og venner, men de færreste snakker med disse om hvordan de har det. Mange oppgir frykten for å være til bry som hovedårsak til at de ikke forteller familie og venner om sin nåværende situasjon. 

Redusert behandlingstilbud

– Oppsummert ser det også ut til at flere opplever behandlingstilbudet som dårligere etter covid-19-utbruddet. 28 % av dem som hadde et behandlingstilbud opplevde å miste dette på grunn av covid-19-situasjonen, flere har opplevd å miste deler av tilbudet, men ikke hele. 40 % oppga at behandlingen de skulle få var utsatt.

– Nær halvparten har fått tilbud om å få behandlingskontakt via video eller telefon. Kun 13 % av respondentene har fått beskjed om hva som skjer fremover dersom behandlingen blir utsatt eller avsluttet, hvilket mange oppgir har skapt uro. En sier det slik: Jeg føler at den ordentlige støtten jeg hadde er borte og jeg aner ikke når jeg får den tilbake.” 

– Hvilke funn var mest overraskende?
– Vi ble relativt overrasket over at mange har fått sitt behandlingstilbud avsluttet når det aldri har vært en anbefaling fra helsemyndighetene. Vi ble også overrasket over at så mange ikke har fått beskjed om hva som skjer videre og hva de kunne forvente seg av informasjon som ville komme senere.

Mange sider

Informantene forteller også andre utfordringer og ulike opplevelser av situasjonen, som et utvalg av sitatene fra undersøkelsen kan illustrere:

«Endringer i behandlingstilbud påvirker ikke meg noe særlig. Derimot merker jeg et større press og fokus i samfunnet og sosiale medier (ordbruk type «karantenekroppen», skam knyttet til trening og kropp) som påvirker meg negativt…» 

«På grunn av usunt fokus på mat og vekt hjemme, har jeg blitt sterkt påvirket av familien. Hatt stort tilbakefall med anoreksi og bulimi, og gått ned 8 kg på 3 uker.”

“Har blitt bedre, for presset om sosiale tilstelninger er utelukket, noe som tar bort press rundt matservering. “

“Mindre stress, men mer tanker og færre muligheter til å rømme unna mattanker.”

“Pandemien har tatt fra meg all «positiv kontroll» som f.eks å dra på jobb og møte venner….»

«Mer stressa fordi jeg ikke har tilgang til treningsstudio.”

Spiseforstyrrelser er ikke nødvendigvis synlig

– Hva blir det viktigste for dere å formidle til helsemyndigheter, helsetjenestene og andre?
– Vi mener det aller viktigste er å formidle at en spiseforstyrrelse er svært kompleks, og at vi må jobbe for å se de som ikke er synlig syke. Svært mange av respondentene forteller at de er redde for å ikke være syke nok til å få hjelp. Vi må altså jobbe for en holdning om at det ikke finnes noen “mal” for å være syk, og at alle fortjener hjelp.

– Det er i tillegg viktig at alle får god og riktig informasjon om hva som skjer videre. Behandling må prioriteres, også til de som ikke er undervektige. Det må kartlegges hvem som har fått sin behandling avsluttet eller utsatt og gjøre nye vurderinger av dette. Vi vet at flere tjenester gjorde vurderinger i starten av utbruddet som ikke ble gjort i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Dette må rettes opp i, slik at de som har behov for hjelp får dette.

Sjekkliste for pressen

– Hvordan vil dere som brukerorganisasjon bruke funnene?
– Vi har allerede informert presse om våre funn. Vi mener for øvrig at medienes dekning av korona, kropp og vekt er kritikkverdige. Vi har derfor utarbeidet en sjekkliste for pressen til bruk når de skal skrive om kropp, vekt og inkludering. Vi mener også at helsemyndighetene bør engasjere seg i dette da pressedekningen kan stigmatisere brukergruppen ytterligere. Helsedirektoratet har nok en bredere nedslagskraft enn Spiseforstyrrelsesforeningen.

– Vi synes ellers det er urovekkende at SPISFO, til tross for sine 30 år i virksomhet, likevel er for usynlige blant våre egne. Dette vil vi ta videre internt.

LES RAPPORTEN: Covid-19 og spiseforstyrrelser

KONTAKT: Spiseforstyrrelsesforeningen – SPISFO

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.