Hjem > Nyheter > Hva feiler det deg?

Hva feiler det deg?

Det heter seg at vi skal lytte til kroppens signaler. I tillegg skal vi lese våre egne journaler og forstå legens språk. Det er ikke alltid like lett. Ny rapport viser at mange i Norge har svak helsekompetanse.

Helsekompetanse

Tone Larsen Hoel og Marte Østmoe

En ny rapport «Befolkningens helsekompetanse», er utarbeidet av OsloMet, Høyskolen i Innlandet og Helsedirektoratet.

Svarene fra forskningen lå klar 25. januar i år og viser at store deler av befolkningen har vasker med å innhente, tolke og benytte informasjon om egen helse. Begrepet «Helsekompetanse» er en samlebetegnelse som anvendes i denne sammenheng. Her inkluderes minst tre ledd: 1. Vår evne til å finne informasjon om helse. 2. Tolke og forstå informasjonen og 3. Ta inn og anvende informasjon, rådene og de anbefalte tiltakene.

Fremmedgjøring

Rapporten baserer seg på en kartlegging av 6000 personer. Resultatet viser at 1 av 3 har mangelfull kompetanse om helseinformasjon: Eksempelvis hvor informasjonen er å finne, hvordan man skal tolke den, og til sist hvilke livsstilsendringer som kan være nyttige for å styrke egen helse.

Fin flyt: Med helsekompetanse menes tilgang og forståelse av informasjon om egen helse. Med helsekompetansen på plass, er det lettere å kunne gjøre tiltak med tanke på helse og livskvalitet.

I rapporten konkluderes det med at både helsetjenestene og helsemyndighetene ikke kan ta det for gitt at informasjonen kommer i til nytte.

I stedet må det tas høyde for at store deler av befolkningen opplever utfordringer i møte med både helseinformasjon og helsetjenestene.

Helsekompetanse og pandemi

Begrepet «Helsekompetanse» er relativt nytt i norsk sammenheng. Regjeringen har tidligere lansert «Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019-2023)»

Et av formålene med strategien var nettopp å etablere begrepet. «Helsekompetanse» defineres slik:

Å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å forebygge sykdom, fremme egen helse, mestre helseutfordringer og kunne manøvrere i helsetjenestetilbudet.

Behovet for helsekompetanse er økende, og da særlig den digitale helsekompetansen. Mye av informasjonen er tilgjengelig på internett, men krever også at brukeren har et bevisst og kritisk blikk på både informasjon og kildebruk. Ved en pandemi som eksempelvis covid-19, er det tydelig et økt behov for helsekompetanse.

Pandemi: En pandemi rammer alle. I slike tilfeller er helsekompetanse særs viktig.

Ifølge rapporten «Befolkningens helsekompetanse», er det svikt i ett eller flere av leddene mellom helsemyndigheter, helsevesen og befolkningen.

Store deler av befolkningen sliter med å hente inn relevant informasjon, motta, tolke, få en oversikt og til slutt evne å relatere informasjonen til eget liv og seg selv.

Et viktig funn ved forskningen er formulert slik:

– Betydelige andeler av befolkningen synes det er vanskelig å kritisk vurdere helseinformasjon og vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger.

Hva svarer befolkningen selv?

Rapporten «Befolkningens helsekompetanse, del 1» presenterer et overordnet bilde av hva et representativt utvalg av befolkningen svarte på spørsmål om sin egen helsekompetanse. Her vises til: Egen digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, det vil si å ha oversikt over hvordan helsevesenet er bygget opp. Å kunne avgjøre hvilke tjenester en ønsker og har behov for, samt ferdigheter til å kommunisere med helsepersonell.

Legespråket: Ikke bare informasjon som legges ut på nett kan være vanskelig å forstå. Det samme kan gjelde muntlige beskjeder gitt av helsepersonell.

Under lanseringen av rapporten uttalte Øystein Guttersrud fra Helsedirektoratet at:

– Personer har ikke lav eller for svak helsekompetanse, dette må ses opp mot forventningene til brukere av helsetjenestene. Hvor tilrettelagte helsetjenestene og helseinformasjonen er, avgjør brukernes kompetanse.

Demokratisk helsetiltak

Funnene i rapporten viset at vi i Norge kan trenge en bedre tilpasset helseinformasjon.

Slike tilpasninger er til fordel for folkehelsen som sådan, men også for den enkelte. Ikke minst vil et slikt grep være nødvendig med mål om et demokratisk samfunn. I rapporten formulerer forskerne det slik:

Tilpasninger er en forutsetning for å ha en likeverdig helsetjeneste.

Videre i rapporten står det å lese:

«Psykisk helse er en betydelig utfordring for folkehelsen i Norge, og mange oppgir å ha utfordringer med å skulle finne informasjon om hvordan psykiske problemer kan håndteres. Det kan dermed være behov for mer, bedre tilpasset og lettere tilgjengelig informasjon om psykiske utfordringer.»

Utdannelse: Helsekompetansen til en person er gjerne erfarings- og situasjonsavhengig. Utdannelse kan også være en avgjørende faktor.

Ved siden av å peke på befolkningens svake helsekompetanse, kommer forskerne også med forslag om forbedring. Spesielt nevnes verdien av en bedre kommunikasjon mellom helsetjeneste, pasienter og brukere.

Helsekompetansen er erfarings- og situasjons-avhengig.

 

Også utdanning kan spille en avgjørende rolle her. Hvordan helsepersonellet kommuniserer med pasienten har i sin tur stor betydning for å fremme eller også hemme pasientens helsekompetanse. I rapporten kommer det fram at institusjoner og helsepersonell må være helsekompetansevennlige. Valg av informasjonskanal må gjøres med omhu og tilpasses brukeren. Det må vise seg i ordlyden i brev, i informasjon på nettsider og i brosjyrer, på skilting til behandlingssteder og i pasientrettet informasjon om for eksempel legemidler.

På spørsmål om brukernes forståelse av helsevesenet, konkludere rapporten med følgende:

En betydelig andel av befolkningen responderte (veldig) vanskelig på flere av spørsmålene som handlet om å «navigere i helsevesenet». Sett i lys av «pasientens helsetjeneste», der brukerne av helsetjenestene selv spiller en aktiv rolle, må helsetjenestene ta høyde for at mange opplever utfordringer med å finne frem til riktig helsetjeneste til riktig tid.

Tydelig språk: Å navigere i helsevesenet krever at det anvendes et tydelig språk tilpasset situasjon og bruker.

Forskerne ber nå om tiltak som gjør helsemateriell mer tilgjengelige generelt. Strategien poengterer at helsevesenet og helseinstitusjoner må organisere seg slik at brukere enkelt skal finne frem til riktig tilbud.

Helsepersonell må skoleres til å kommunisere godt og fremme helsekompetanse.

God opplæring i skolen, informasjonskampanjer og sørge for kvalitetssikret helseinformasjon på nett som helsenorge.no kan øke befolkningens helsekompetanse. Søkelys på helsekompetanse i ulike former for pasient- og pårørendeopplæring, kurs og veiledning er andre tiltak. Også pasient- og brukerorganisasjonenes arbeid for å øke helsekompetansen er verdifull og må stimuleres, står det i strategien for økt helsekompetanse.

For å lykkes med «pasientens helsetjeneste» og samvalgprosesser, kan det være behov for lettere tilgjengelig og kvalitetssikret (digital) informasjon om helse og sykdom, samt fordeler og ulemper ved ulike behandlingsalternativer.

Hvor vil du behandles: Informasjon om ulike behandlingsalternativ kan være en type informasjon som glipper når befolkningen mottar eller leter etter relevant materiell om egen helse.

Skyld ikke på brukerne

Forskerne bak rapporten er opptatt av at funnene ikke brukes til såkalt «victim blaming».

Skylden skal ikke legges på brukersiden.

Målet er at informasjon skal tilpasses befolkningens helsekompetanse. Alle skal ha tilgang til nødvendig informasjon.

Alle skal ha lik rett til å ta vare på egen helse.

På rapportlanseringen ble det videre sagt at det bør utvises varsomhet med å si og gi alle ansvar for egen helse alene, når vi vet at mange strever med å innhente og forstå helseinformasjon og ta gode helsevalg.

Noen av funnene fra rapporten om befolkningens helsekompetanse:

  • Om lag 1 av 3 har svak kompetanse på å finne, forstå, vurdere og anvende informasjon om hva som skal til for å fremme egen og familiemedlemmers helse.
  • 1 av 4 vet for lite om hvordan forebygge sykdom, som for eksempel å forholde seg til informasjon om usunne vaner, anbefalte helseundersøkelser og vaksiner en bør ta.
  • Mer enn 1 av 3 i befolkningen opplever det som (veldig) vanskelig å finne informasjon om hvordan psykiske problemer kan håndteres.
  • Over halvparten av befolkningen synes det er vanskelig å finne frem til de ulike instansene i helsevesenet, og finne ut av hvilke rettigheter en har som pasient og bruker av helsetjenester.
  • Nesten 9 av 10 opplever at de behersker å kommunisere direkte med helsepersonell.
  • I alderen 0 – 24 var det i 2019, 57 gutter som tok sitt eget liv og 28 jenter.
  • Digital helsekompetanse uttrykt ved kompetanse i å søke etter digital helseinformasjon¸ besitte generelle digitale ferdigheter og beredskap til å ta i bruk digitale helsetjenester, varierer med kjønn, alder, utdanningsnivå og langvarig sykdom. Kvinner, eldre over 65 år, personer med lavere utdanning og personer med langvarige sykdommer synes å streve mest.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.