Hjem > Brukermedvirkning > Hvorfor og hvordan utvikle tjenester i samarbeid med brukere

Hvorfor og hvordan utvikle tjenester i samarbeid med brukere

En kunnskapsoversikt over forskning på brukermedvirkning på tjenestenivå, viser at å involvere brukere i utvikling av helsetjenester har betydning for tjenestenes form og innhold. Samarbeidet i seg selv har også betydning for de involverte brukerne, fagpersonene og på organisasjonens medvirkningspraksis generelt.

Ann Britt Sandvin Olsson er stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) og Oslo universitetssykehus, tilknyttet VID vitenskapelige høgskoles PhD-program «Diakoni, verdier og profesjonell praksis».

Ann Britt Sandvin Olsson er stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) og Oslo universitetssykehus, tilknyttet VID vitenskapelige høgskoles PhD-program «Diakoni, verdier og profesjonell praksis». Hun har ledet arbeidet med en litteraturstudie av eksisterende forskning om brukermedvirkning på tjenestenivå.

– Hva er prosjektets innhold?

– Regjeringen bygger «pasientens helsetjeneste». Kommunene oppfordres til å involvere brukere, pasienter og pårørende i dette arbeidet. Men ansatte i kommunene sier de er usikre på hvordan de skal få til brukermedvirkning.

– Derfor har vår litteraturstudie hatt som formål å skaffe en oversikt over kunnskap om brukermedvirkning på tjenestenivå i helse- og omsorgstjenesten, inkludert hvilke tilnærminger til medvirkning som benyttes og betydninger som medvirkningen kan ha.

– Vi gjorde et litteratursøk i fem databaser. Søket resulterte i 12 235 titler på artikler som kunne handle om det å utvikle helsetjenester med brukere. Etter mye arbeid endte vi til slutt opp med å inkludere 34 studier.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi stilte spørsmålene:

  • Hvilke karakteristika av studiene, studienes deltakere og tjenesteutvikling er beskrevet?
  • Hvilken hensikt og form for brukermedvirkning er rapportert?
  • Hvilke betydninger eller effekter av brukermedvirkning er beskrevet?

– Hva fant dere?

– De 34 inkluderte studiene handler om tjenester i både kommuner og sykehus. En tredjedel av studiene har fokus på psykisk helse, en tredjedel på somatiske tilstander, mens en tredjedel ikke har et diagnosefokus. Den vanligste måten å involvere pasienter eller brukere på, er i arbeidsgrupper sammen med fagpersoner eller som medlemmer i brukerråd.

– Resultatene viser at det å involvere brukere og pårørende i tjenesteutvikling har betydning for tjenestens form og innhold. Men resultatene viser også at samarbeidet i seg selv har innvirkning både på de involverte brukerne og fagpersonene og på organisasjonens medvirkningspraksis generelt. For eksempel meldes det om at både brukere og fagpersoner øker sin forståelse for pasienters og fagfolks situasjoner, og om at de blir bedre til å samarbeide.

– Fagpersoner som har deltatt i tjenesteutvikling med brukere sier det oppleves som meningsfullt og vil gjerne samarbeide med brukere igjen, selv om det krever ekstra tid og ressurser. Og selv om de inkluderte studiene rapporterer om flest positive effekter av å involvere brukere, opplever noen brukere at deres medvirkning ikke får noen betydning for resultatet. Som følge av det ønsker de ikke å delta i nye prosjekter. Det kan være viktig å tenke over før en involverer brukere i utvikling av helsetjenester.

– Våre funn indikerer at det er lurt å utvikle tjenester sammen med brukere hvis målet er å øke fokuset på brukermedvirkning i en organisasjon – for fokus på medvirkning kan spre seg både innad i organisasjonen og til samarbeidende organisasjoner.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Tidligere litteraturstudier har ikke vist at samarbeidsprosessen mellom brukere og fagfolk er viktig i seg selv, og at det å involvere brukere i tjenesteutvikling har en bredere betydning enn bare for den konkrete tjenestens innhold og form.

– Vi håper resultatene kan være til støtte i arbeidet med å involvere brukere når tjenester skal utvikles, og i undervisning om brukermedvirkning. Vi har laget en liste over de 34 studienes anbefalinger for hvordan gå fram for å utvikle tjenester i samarbeid med brukere. Den kan benyttes for å planlegge slike prosjekter.

– De fire oftest nevnte kriterier for å lykkes i samarbeidet var å sikre lederstøtte, avklare roller og forventninger, inkludere brukerrepresentanten som en del av teamet, og etablere gjensidig respekt mellom samarbeidspartnerne. Vi har også laget lister over betydninger som brukermedvirkning kan ha. De kan være til hjelp for å diskutere hvilke resultater det er ønskelig at prosjektet skal oppnå.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Det mangler forskning om hvordan involvere brukerrepresentanter i utvikling av helsetjenester. I tillegg viser litteraturstudien at det trengs mer kunnskap om hvilken rolle konteksten spiller for samarbeidet og om effekter av samarbeidet.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Medforsker Mette Haaland-Øverby, NK LMH, og jeg har arbeidet tett i gjennomføringen av litteraturstudien. Vi har for eksempel sammen vurdert hvilke artikler som skulle inkluderes i litteraturstudien, og har samarbeidet om å identifisere betydning av brukermedvirkning i de 34 studiene. Vi har også hatt med oss seniorforsker Una Stenberg fra NK LMH, førsteamanuensis Anita Strøm fra VID spesialiserte høgskole og leder av Lærings- og mestringssenteret ved Stavanger universitetssykehus, Kari Fredriksen, i arbeidet.

LAST NED: Litteraturstudien “How can we describe impact of adult patient participation in health service development? A scoping review” publisert i tidsskriftet Patient Education and Counseling.

Litteraturstudien er del av PhD-prosjektet «Samarbeid om å fremme helse» som er finansiert av Stiftelsen Dam. Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH), Oslo universitetssykehus (https://mestring.no), finansierer medforskers stilling. Målet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for hvordan brukerrepresentanter og fagpersoner kan samarbeide i utvikling av helsetjenester, og hva slags betydning dette samarbeidet kan ha.

PhD-prosjektets framdrift kan følges her.

Har du spørsmål om studien, kontakt ann.britt.sandvin.olsson@mestring.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.