Hjem > Nyheter > Når legen, sykepleieren eller psykologen deler egenerfaringer

Når legen, sykepleieren eller psykologen deler egenerfaringer

Ved medisinfri avdeling i Tromsø har de åpnet for at ansatte kan dele sine egenerfaringer i møte med pasienter.

– Noen steder jeg har jobbet har det vært et tydelig skille mellom det personlige og profesjonelle, og det har blitt sett på som uprofesjonelt å dele sine egenerfaringer med pasienter.

– Men her har jeg mulighet til å møte folk på en annen måte, sier Eivor Meisler, sykepleier og kunstterapeut ved medikamentfritt behandlingstilbud ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Avdelingen på Åsgård i Tromsø ble åpnet i 2017, etter at alle helseforetakene ble pålagt å ha et medisinfritt tilbud innen psykisk helse. Avdelingen har 30 ansatte, seks sengeplasser og 40 pasientforløp som enten er medisinfrie eller under nedtrapping. Henvisningene kommer fra spesialisthelsetjenesten og de fleste av pasientene har psykose- eller bipolare lidelser.

Her får ansatte som har pårørende- eller egenerfaring med psykiske helseplager, friere tøyler til å dele av sine personlige erfaringer med pasientene der det er naturlig og relevant.

Eivor Meisler forteller at hun tilbake i tid selv har opplevd angst, depresjon og selvmordstanker. Det har hun snakket om med pasienter ved enheten.

– Mange av pasientene opplever at symptomer og følelser kommer tilbake under nedtrapping. Jeg har jobba mye med mine egne følelser, og har erfart at det går an å komme seg gjennom dem, at en følelse av dødslengsel kan endres over tid.

– Det var rart å dele mine erfaringer med pasienter i starten. Fokuset skal ikke ligge på meg. Men alle bærer på en historie, kanskje man har opplevd psykiske vansker selv eller som pårørende. Ved å fortelle det i situasjoner hvor det faller naturlig inn, kan relasjonen bli mer menneskelig og det bygges opp en tillit, sier Eivor Meisler.

(Teksten fortsetter under bildet)

Cathrine Christensen og Eivor Meisler

– Litt mer menneske, litt mindre ansatt

Cathrine Christensen, pasient ved avdelingen, forteller at hun fra før av, ved andre avdelinger, var vant til et tydeligere skille mellom pasient og ansatt.

– Men her er ikke de ansatte like redde for å vise følelser. Man kan merke at de har vært borti litt av hvert.

– Når man gir uttrykk for at man kan relatere seg til meg som pasient, blir man litt mer medmenneske og litt mindre ansatt. Da blir det også lettere for meg å åpne meg, forteller hun.

– Hvilke fallgruver ser du ved at ansatte deler på denne måten?

– Det må ikke bli til at man nærmest skal overgå pasientens problemer, og det er viktig at det ikke blir påtrengende. Det må falle naturlig inn, sier Christensen.

LES OGSÅ: Ved den danske daghøgskolen er man ikke pasient, men student

Hvordan gjøre det «riktig»?

Janita Hoel Freili, psykolog ved avdelingen, understreker at motivasjonen for å dele skal ikke være at personalet har behov for det.

– Vi gjør dette fordi vi tenker det kan være nyttig for pasienten i et recoveryperspektiv. Samtidig er det et ekstra og nyttig verktøy for oss, sier hun og viser til at recoveryverkstedet er blant arenaene hvor ansatte har åpnet seg.

– Recoveryverksted er en konkret arena der ansatte og pasienter møtes mer på likefot, der man byr på sitt avklarte selv. Vi snakker ofte om at følelser kan være like selv om hendelsene er forskjellige, sier hun.

Janita Hoel Freili

– Har dere hatt noen uheldige opplevelser med å dele egenerfaringer?

– Etter recoveryverksted har jeg spurt meg selv om det har blitt delt for mye, om jeg tar over pasientenes prosess. Jeg tenker at vi har hatt noen uheldige episoder, blant annet ved at det har blitt delt for mye. Egenerfaringer kan være et fertilt verktøy – om man gjør det riktig.

– Det skal heller ikke være noe press ovenfra om at man skal dele, det må være opp til hver enkelt, og pasienten skal uansett alltid være i fokus. Det er heller ikke alle pasienter som ønsker den type input, fortsetter hun.

– Hvordan skiller dette seg fra jobben erfaringskonsulenter gjør?

– Jeg tenker at dette er noe annet, og ikke en erstatning for erfaringskonsulenter. Jeg har for eksempel ingen erfaring i pasientrollen. Det jeg kan relatere meg til, er hvordan man håndterer vonde følelser som kommer, sier Eivor Meisler.

LES OGSÅ: Anne angrer på at hun har delt sin historie fra scenen

Ansatte som ønsker å dele

I en annen del av landet, i den lille kommunen Ørsta på Sunnmøre, forsøker Joanne Pichton Aarseth å kartlegge hvilket kunnskapsgrunnlag som finnes om helsepersonells egenerfaringer og hvordan de kan brukes i yrkesutøvelsen.

Joanne Pichton Aarseth

Som leder av kommunens enhet for psykiske helse og rus, har hun fått henvendelser fra ansatte som ønsker å dele sine erfaringer med pasienter. Samtidig er enheten rammet av hardt økonomisk press, og kan derfor ikke ansette erfaringskonsulenter på nåværende tidspunkt.

– Internt i personalgruppa er det mange som har delt at de enten har egenerfaring eller erfaring som pårørende. Det er også en ansatt som har vært åpen om dette i media.

–  Vi ser på mulighetene for å blant annet starte opp gruppetilbud, hvor ansatte kan være mer personlige og dele mer av sine relevante erfaringer. Men vi vil undersøke hvilke erfaringer og kunnskap som finnes på området først, for å gjennomføre det på en skikkelig måte. Det er heller ikke alle som ønsker eller er klare for å dele egenerfaringer, sier hun.

LES OGSÅ: – Fotball jager vekk demonene

Studier om helsepersonell og egenerfaringer

Det finnes lite systematisert kunnskap om hvor mange helsefaglige ansatte i rus -og psykisk helsefeltet som har egenerfaring, enten med egne vansker eller som pårørende, og hvordan det anvendes i yrkesutøvelsen.

Tone Larsen Hoel, seniorrådgiver

Erfaringskompetanse gjennomførte derfor i fjor høst en pilotundersøkelse vedrørende helsepersonells egenerfaring med psykiske vansker og rusproblem ved et sykehus i Norge. Artikkelen om dette er til vurdering i et tidsskrift.

I arbeidet med artikkelen har seniorrådgiver Tone Larsen Hoel gått gjennom studiene som finnes på dette området, både i Norge og internasjonalt.

– I internasjonale studier har man funnet at reflekterte og bearbeidede egenerfaringer kan være en ressurs i terapeutrollen. Terapeutene selv mente egenerfaringen gav dem økt grad av empati, tålmodighet og håp for pasientenes bedring, samt at de lettere identifiserte og forstod pasientenes følelser, tanker og praktiske utfordringer, sier Larsen Hoel.

I andre studier syntes pasienter å ha ulike erfaringer med helsepersonells åpenhet.

– Noen opplevde at deling av egenerfaring kunne øke deres tillit til terapeuten og styrke alliansen, mens andre kunne bli mer usikre på hjelperen og/eller nedtone egne behov for å ta hensyn og ivareta helsepersonellet. Ansattes deling kunne både føre til håp og til bekymring.

– Helsepersonell kan av ulike årsaker også selv oppleve det utfordrende å dele, med både leder, kollega, pasienter og pårørende. Man kan være usikker på hvordan det man deler blir tatt imot og forvaltet, på når det er tjenlig for pasienten og ikke, og hvordan og når gjøre det, sier Tone Larsen Hoel.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.