Hjem > Forskeren forklarer > Opptrappingsplanen på rusfeltet

Opptrappingsplanen på rusfeltet

De fire årene er over og flere milliarder er brukt. Hvordan står det til i kommunene egentlig?

BILDET: Leder i Fagrådet Jan Gunnar Skoftedalen og avdelingsleder Siri Ditlev-Simonsen

I 2016 fremmet regjeringen en opptrappingsplan for rusfeltet for perioden 2016-2020 med et mål om å styrke innsatsen med 2,4 milliarder kroner. Nå er perioden over og det er på tide med en oppsummering. Leder i Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon Jan Gunnar Skoftedalen utfordret fire kommunale ledere til en prat med statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) på et webinar tirsdag 12. januar. -Mye går litt bedre, men det gjenstår utfordringer selv om opptrappingsperioden nå er slutt. Kommunen har klart å ruste opp tilbudet sitt. Vi i regjeringen håper kommunen kan bruke dette momentet til å jobbe godt videre selv om øremerkede midler nå uteblir. Vi skal sørge for fortsatt oppmerksomhet fra politisk hold, oppsummerte statssekretæren etter å ha hørt på innspill fra ledere i fire store kommuner.

Et stykke igjen å gå

Selv om den pågående pandemien preger kommunenes helsetilbud i stor grad for tiden, er det mye annet å ta tak i også. FAFO sier i sin delrapport at satsingen på rusfeltet i all hovedsak har gitt et bedre og mer tilgjengelig tilbud til brukerne. Brukerne har fått økt innflytelse på tjenestene. Det har også vært en økning i antall årsverk på 5,6 % hvert år. Seks av ti brukere sier at tjenestene er tilfredsstillende. Flere brukere har fått innflytelse, og kommunene rapporterer om større brukermedvirkning i tjenestene. Det er også økt vekt på tidlig innsats. Forebyggende tiltak er styrket i flere kommuner. Dette er i tråd med målene for opptrappingsplanen. Men rapporten viser også at det er et stykke igjen å gå, ifølge statssekretæren. Det gjelder først og fremst manglende tilgang til egen tilfredsstillende bolig og mangelfullt tilbudet til ROP-pasientene. Dessuten oppgir få å ha et tilbud om meningsfulle aktiviteter.

Siri Ditlev-Simonsen er avdelingsleder i Bærum kommune. Hun påpeker at FACT-team har gitt bedre samhandling. I tillegg til Opptrappingsplanen kommer også Samhandlingsreformen som gjør at kommunen får mange utfordringer som må løses parallelt. ROP-gruppen er vanskelig å gi gode tilbud til spesielt i tilfeller med aktiv rus.

Frykt for nedbygging

Når midlene fra Opptrappingsplanen nå fases ut, brer det seg en frykt for nedtrapping. Rønnaug Frøiland er etatsdirektør i Bergen kommune og forteller om mange og store utfordringer.

– Pengene er brukt på å bygge ut et differensiert tilbud. Dette kostet mye og vi jobber nå med å holde tilbudet oppe. Vi har bygget opp mange FACT-team og andre tilbud som hjelper brukerne av tjenestene. Nå må vi sikre at ikke vi begynner å bygge ned igjen.

Covid-19 som stresstest

Jahrmann Bjerke snakker om erfaringer fra pandemien.

– Departementet var bekymret for hvordan sårbare grupper ble ivaretatt under den første nedstengningen. Enkelte kommuner valgte å stenge ned tilbudet og vi så hvilke konsekvenser dette kunne ha for brukerne.

Statssekretæren sier at det etter hvert ble fokus på å opprettholde tilbudene.

– I løpet av pandemien har vi sett at kommunene har klart å holde kapasiteten på et tilnærmet normalt nivå. Pandemien ble en slags stresstest på å takle ekstraordinære tilstander. Det å bygge kapasitet og kompetanse i den enkelte kommune gir resultater.

Økt brukermedvirkning

I Larvik er det fokus på brukermedvirkning og recoveryorientering, forteller virksomhetsleder Aase Kristin Smith-Vestad. – Utfordringen er å få brukererfaringen fra systemnivå og ut til tjenestenivå. Brukerstemmen må være med i alt vi gjør for å spisse tilbudet inn mot det brukerne ønsker. Rus- og psykisk helsesjef Trude Lønning i Sandnes kommune snakker ikke om brukere, men om innbyggere. – Når vi hører på det innbyggerne sier de ønsker, oppnår vi mye bedre resultat enn når vi skal fortelle innbyggerne hva de trenger. Det har vært kjempeviktig å få erfaringskonsulenter inn i tjenesten. Feedback-verktøy har også vært viktig. All honnør også til brukerorganisasjonene.

Samhandling koster

Rønnaug Frøiland snakker om samarbeidet mellom første- og andrelinjetjenesten i Bergen kommune. – Samarbeidet er der hele tiden og man er gjensidig avhengig av hverandre. Samhandlingsreformen driver også frem dette. Mange reformer har virket sammen. TSB tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser har fått et viktig løft i perioden for opptrappingsplanen.

Men den økonomiske modellen som ligger til grunn vanskeligjør samarbeid. Flere av de kommunale lederne peker på store utfordringer.

-Hvor mange nivåer trenger vi egentlig innen psykisk helse og rus, spør Lønning i Sandnes kommune.

– Samhandling koster mye penger. Da må vi vite at ressursene brukes på en mest mulig effektiv måte. Vi må bli enda bedre på å gi tilbudene våre i rett rekkefølge. Vi har alle virkemidlene og kan gi tjenester i forhold til lovkrav, men tilbudet kan bli enda bedre hvis vi er flinkere til å se tjenestene i sammenheng med hverandre.

Bolig

40 % av årsverkene innen rusarbeidet brukes i boliger. Mange har fremdeles ikke et egnet sted å bo. Dette gjentas i stadig flere evalueringsrapporter. Kommunene trenger bistand fra Husbanken for å hjelpe denne gruppen og bedre den sosiale boligpolitikken.

Høy klagetilgang fra naboer gjør at fremdriften i boligbygging blir svekket i Sandes, forteller Lønning. – Pengene finnes, men det tar lang tid å få til boligbygging. Vi tror at alle som kan det bør bo i ordinære boligområder, men dette er en krevende modell. Svært få er interessert i å få folk med rusutfordringer eller psykisk helse-utfordringer i sitt boligfelt.

Kan vi bli enige om at rusboliger og hardbruksboliger ikke finnes, spør Fagrådets leder, Jan Gunnar Skoftedalen. – Det finnes bare boliger til spesielle grupper.

De kommunale lederne er enige om at det fremover blir viktig å opprettholde virksomhet, styrke samhandling, ta med seg læringspunkter fra pandemien og å hele tiden forbedre tilbudet. I Bærum vil de gjerne kikke litt på aldring og rus. De voksne i gruppen 65+ trenger også støtte og tilbud. Etatsdirektør Frøiland i Bergen kommune løfter frem sitt hjertebarn som er satsing på overdoseforebyggende arbeid. Og statssekretæren lover som sagt villig vekk løfte om fortsatt oppmerksomhet fra politisk hold.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.