Hjem > Nyheter > Pasient- og brukerombudenes 10 anbefalinger

Pasient- og brukerombudenes 10 anbefalinger

Bruk av individuell plan, ivaretakelse av retten til medvirkning og differensierte aktivitets- og botilbud er blant forbedringsbehovene i kommunale psykiske helsetjenester. Det viser rapport fra Pasient- og brukerombudene.

Pasient- og brukerombudet har laget en rapport som gir 10 anbefalinger til de kommunale psykiske helsetjenestene i Norge. (Logo: Pasient- og brukerombudet)

Pasient- og brukerombudene jobbet i 2019 målrettet med å innhente erfaringer med de kommunale psykiske helsetjenestene i hele Norge, og arbeidet har resultert i en rapport med oppsummeringer og anbefalinger. Brukere og brukerorganisasjoner forteller om kommunale tjenester hvor mye fungerer bra, men også om utfordringer.

Pasient- og brukerombudenes oppgaver

Pasient- og brukerombudene skal arbeide for å ivareta pasienters og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Ansatte ved de 15 ombudskontorene gir gratis hjelp i enkeltsaker og jobber på systemnivå for å bidra til bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenestene nasjonalt, regionalt og lokalt.

Ombudene løfter fram problemstillinger som pasienter og brukere tar opp i sin kontakt med dem. Pasient- og brukerrettighetsloven § 8-7 tredje ledd gir også ombudene rett til å uttale seg om forhold som hører inn under deres arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer.

Bakgrunnen for arbeidet

Ombudene har gjennom flere år erfart at det er få brukere av de kommunale psykiske tjenestene som tar kontakt dem for bistand. I de sakene ombudene er involvert i, har de sett at det kan være vanskelig for pasienter og brukere å få tilgang til tjenestene. Omfanget av tjenestene som blir gitt, samsvarer ofte ikke med brukerens behov, det er utilstrekkelig samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og de kommunale tjenestene synes i mange tilfeller å være lite målrettet.

Siden disse erfaringene var basert på relativt få henvendelser, besluttet ombudene å gjøre et større arbeid for å få belyst om ombudets få erfaringer var gjeldende for et større antall brukere enn de som tar kontakt med dem, og undersøke mer generelt hvilke utfordringer denne brukergruppen opplever i møte med hjelpetilbudet på tvers av kommunene. Videre ønsket ombudene å undersøke årsakene til at så få tar kontakt, og hva ombudene kan gjøre for å hjelpe de som ønsker det.

Samtaler med både brukere og ansatte

For å samle erfaringer og kunnskap var samtlige pasient- og brukerombudskontor oppsøkende og involvert i direkte dialog med brukere, brukerorganisasjoner, kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Gjennom delvis strukturerte samtaler med grupper og noen individuelle samtaler, ble det samlet kunnskap og mottatt synspunkter basert på hendelser, opplevelser og erfaringer. Informasjonen ble sammenholdt og bearbeidet med tanke på å belyse utfordringer og utviklingstrekk av prinsipiell og/eller gjentagende art. Tidligere undersøkelser rettet mot kommunenes psykiske helsearbeid har ombudene anvendt som bakgrunnsinformasjon og til definering og avgrensning av sitt arbeid.

Dette gjelder i hovedsak Sintefs rapport om Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (2018) og rapport om Tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester (2018), samt rapport fra Statens Helsetilsyn – Oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (2019).

Innspill fra hele landet

Ombudene brukte en samtaleguide for å sikre lik informasjonsinnhenting. Blant temaene som ble belyst var tilgang til tjenester, samarbeid, saksbehandling, tilpassede tjenester, fleksibilitet i tjenestene, klageordninger, brukermedvirkning og positive erfaringer – hva fungerer bra?

Ombudene hadde møter der følgende organisasjoner var representert: Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP), Mental Helse, Autismeforeningen, Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser, Sagatun brukerstyrte senter, Kompetansebank for psykisk helse og rus Lillehammer, Landsforeningen for etterlatte etter selvmord (LEVE), Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Nasjonalt forbund for folk i legemiddelassistert rehabilitering (PROLAR), Senter for frivillig innsats på rusfeltet (SAFIR), Bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling (A-LARM), Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), ADHD Norge og Voksne for barn.

Enkeltpersoner ble også forsøkt rekruttert som informanter, men mindre enn 20 pasienter svarte individuelt på spørsmålene. Det ble gjennomført 20 møter med spesialisthelsetjenestene og møter med 42 kommuner fordelt over hele landet.

Mye bra, men også utfordringer

Både brukerorganisasjoner og brukere for forteller om kommunale tjenester og samarbeidsprosjekter som fungerer godt. Samtidig beskriver rapporten flere utfordringer:

Tilgangen til kommunale tjenester kan bli bedre. Særlig pekes det på at oversikten og informasjonen om de tilbud kommunene har er for dårlig. Samtidig er det flere som beskriver en positiv utvikling der flere kommuner nå har en mer mangfoldig og individuelt tilpasset tjenestekatalog.

Saksbehandlingen. Det er viktig med god og riktig informasjon om prosessen, kartlegging av behov, saksbehandlingstiden, samarbeidet med pårørende under kartleggingen, sikring av brukermedvirkning, innholdet i vedtakene og begrunnelsene for avslag eller innvilgelse. Riktig saksbehandling er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten. På dette punktet fortelles det om store variasjoner mellom kommunene. Mange mener også vedtakene er formulert på en slik måte at det er vanskelig å forstå dem og hva brukeren egentlig kan forvente av tjenester, omfang og innhold.

Kompetanse. Flere av brukerorganisasjonene mener kompetansen hos ansatte i kommunene ikke er god nok når det gjelder kunnskap om og forståelse av psykiske helseutfordringer. Flere sier også at mange brukere opplever ikke å bli hørt og respektert for egne behov når tjenestebehovet skal utredes og fastsettes.

Manglende samsvar mellom behov og det som blir innvilget av tjenester. Flere i spesialisthelsetjenesten forteller om et stort sprik mellom det de mener er nødvendig at pasienten må få hjelp til og det som faktisk blir innvilget, og større sprik jo større omsorgsbehov pasientene har. De mener spriket skyldes mangel på tilpassede og relevante tilbud i kommunene, særlig på bemannede boliger, fleksible tjenester, ambulante tjenester på kveld og helg, tilbud rettet mot fysisk aktivitet og godt egnede fritidstilbud.

Mange av kommunene sier på sin side at de fleste brukerne får innvilget de tjenestene de har behov for, både når det gjelder nivå og omfang, og de påpeker at spesialisthelsetjenesten har høyere forventninger til kommunene og enn det de kan levere.

Forbedringsområder

På spørsmål om hva kommunene selv mener er forbedringsområder, svarer flertallet at det bør bygges ut et mer variert og tilpasset botilbud til disse brukerne, tilrettelagte aktiviteter, dagtilbud, flere støttekontakter og arbeidstiltak. Grunnen til at dette ennå ikke er på plass, er ifølge disse knapphet på ressurser, manglende kompetanse, en generell holdning og begrenset forståelse på politisk- og administrativt toppnivå i kommunene for hva denne pasientgruppen trenger.

Brukerorganisasjonene og brukerne gir tilbakemeldinger på at tjenestene settes inn for sent, og nesten alle etterlyser tilbud etter kontortid. Dagsentertilbudet er viktig for mange, men enkelte steder er disse bare åpne noen få timer enkelte dager i uken. Botilbudene er for lite differensierte, og mange opplever å måtte bo sammen med andre brukere som har så store utfordringer at de får en forverret helsetilstand selv. Støttekontakt fremheves av flere som en viktig tjeneste for å hindre isolasjon og ensomhet og som hjelp til å etablere nettverk og sosiale aktiviteter.

Flere brukere uttrykker også tilfredshet med hjelpen de får i sin kommune, og de ser at det har vært en positiv utvikling de siste årene, spesielt fordi flere og flere kommuner ser ut til å forstå og legge til rette for mer varierte tjenester, og mer sammensatt og koordinert hjelp. Flere trekker også fram at de har positive erfaringer med å bo i små kommuner i stedet for store.

Individuell plan er det mange som ser nytten av. Noen brukere takker likevel nei når de får tilbudet fordi de vet at det i praksis ikke fungerer etter intensjonen. Det er ikke system for oppdatering eller evaluering, og noen erfarer også at den faktisk ikke blir brukt av de instansene som var involvert ved oppstarten. De opplever heller ikke at samarbeidet med oppnevnt koordinator fungerer slik det skal, og de mister respekten for dette samhandlings- og koordineringsverktøyet. Kommunene kan også være tilbakeholdne med å informere om retten til individuell plan.

Klageordninger. Å ha kunnskap om de ulike klageordningene som finnes og være i stand til å fremme en klage eller be om hjelp til dette, er viktig for den enkeltes rettssikkerhet. Brukerne og brukerorganisasjonene forteller at det er lite tilpasset informasjon om klagerett og om plikten tjenesteyterne har til å bistå med å utarbeide klage. Noen har også dårlige erfaringer med å klage fordi de opplever å bli møtt med mistillit.

De forteller om en behandling av klagen som er svært formell, uten forståelse eller interesse for å undersøke hva som er årsaken til at brukeren ikke er fornøyd med tjenestene. Spesialisthelsetjenesten bekrefter at det er spesielt utfordrende for denne pasientgruppen å klage, da mange er sårbare og de frykter represalier eller reduksjon i tjenestene dersom de uttrykker misnøye med omfang eller kvalitet på tjenestene

Utfordringer og anbefalinger til forbedringstiltak

Ombudets rapport konkluderer med følgende 10 anbefalinger:

1. Pasienter og brukere mottar ikke likeverdige tjenester innen psykisk helse i norske kommuner. – Omfanget av tjenester og tilbud i kommunene varierer  – Organiseringen av tjenestene varierer   – Variasjonene i tjenestene er sammensatte og kan ikke knyttes til noen få faktorer  – Hvilke tjenester pasienter og brukere mottar, er prisgitt bostedskommune. 
Anbefaling:  Politikere lokalt og nasjonalt må vise vilje til å bevilge ressurser som er nødvendige for å sikre brukere med psykiske helseutfordringer et effektivt, målrettet og individuelt tilpasset tilbud om tjenester. 
 
2. Botilbudene er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for brukerne. Brukerne har behov for et tilstrekkelig differensiert tilbud som ivaretar individuelle hensyn og deres aktuelle livssituasjon. Bemannede boliger må være bemannet i samsvar med kompetansebehovet som følger av brukerens helsesituasjon. Boligene som tilbys må ikke utgjøre en tilleggsbelastning og føre til økt utrygghet for brukerne. 
Anbefaling: Gode og tilpassede boliger i trygge miljø må prioriteres høyere i kommunene. 
 
3. Tjenestene omfatter i for liten grad tiltak som ivaretar brukerens behov for en aktiv og meningsfylt tilværelse og sosial omgang. Det etterspørres: – gode og egnede fritidstilbud – dagaktiviteter (dagsenter eller tilpasset arbeid) – god tilgang på tjenesten støttekontakt  – lavterskeltilbud – tilbud om fysisk aktivitet. 
Anbefaling: Kommunene bør i enda større grad samhandle med andre offentlige og private aktører for et stabilt og mangfoldig tilbud til brukere med psykiske helseutfordringer.
 
4. Brukerorganisasjonene har tett dialog med brukere og pårørende. De har ofte god kunnskap om behov og virkningsfulle tiltak og tilbud. De har også kunnskap om hva som ikke fungerer og hvorfor. 
Anbefaling: Kommunene bør satse på økt samarbeid med de lokale brukerorganisasjonene om tiltak og tilbud.
 
5. Tjenestene oppleves av mange brukere som lite fleksible og sårbare under ferier og høytider. Spesialisthelsetjenesten bekrefter økt pågang av henvisninger og innleggelser i perioder der de kommunale tilbudene er redusert. Det etterspørres oppsøkende og aktive tjenester. 
Anbefaling: Tjenestene må være fleksible og innrettes slik at de ivaretar endringer i hjelpebehov, samt tilgang til tjenester på kveld, natt, i ferier og høytider. 
 
6. Den reelle brukermedvirkningen blir ofte underordna andre forhold ved tjenestene. 
Anbefaling: Pasienters og brukeres rett til medvirkning må tas på alvor og brukermedvirkningen må være synlig både i vedtakene og i tjenesteytingen. 
 
7. Mangel på god og tilgjengelig informasjon er til hinder for den enkeltes valg og planlegging. 
Anbefaling: Informasjon om kommunens tjenestetilbud og tilgang på tjenester må være lett tilgjengelig, oppdatert og forståelig for brukere og samarbeidspartnere.
 
8. Individuelle planer fungerer ikke alltid slik de skal, og flere brukere og brukerorganisasjoner forteller om mangel på stabile koordinatorer over tid. 
Anbefaling: Kommunene må prioritere koordinering av tjenester for de som trenger det. Alle kommuner må etablere koordinerende enheter med tilstrekkelige ressurser og fullmakter til å ivareta pasienter og brukere med behov for individuell plan og koordinator.

9. For mange pasienter og brukere oppleves det vanskelig å klage på tjenestene, enten det gjelder rettigheter eller kvalitet. Klager kan bidra til bedring av tjenestene og bør verdsettes. 
Anbefaling: Tjenesteyterne må bidra til å ufarliggjøre klager og misnøye med kvalitet, omfang eller innhold i tjenester. Kommunen må sikre at de som trenger det får hjelp til å klage.
 
10. Tilbudet til pasienter og brukere innen psykisk helse er grunnleggende avhengig av en god samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingen er et kontinuerlig arbeid som må forbygge historiene med pasienter som “faller mellom to stoler”, usikre utskrivningssituasjoner og “svingdørspasienter”. 
Anbefaling: Pasientenes behov og interesser må være første prioritet ved samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Selv vil Pasient- og brukerombudet jobbe videre med å gjøre ombudsordning mer kjent og være tilgjengelige og kompetente innenfor området psykisk helse.

 

LES RAPPORTEN: Psykisk helsearbeid i kommunene  – Felles fokusområde 2019 for landets pasient- og brukerombud

KONTAKT: Pasient- og brukerombudet

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.