Hjem > Nyheter > Samtidige rusproblemer og psykiske lidelser trenger recovery-modellen

Samtidige rusproblemer og psykiske lidelser trenger recovery-modellen

– Det er viktig å ha et annet perspektiv enn bare det medisinske overfor mennesker med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser, sier Lars Lien, leder for Nasjonal ROP-tjeneste.

ACT-team bør utvides og gjelde for hele landet, mer Lars Lien i Nasjonal ROP-tjeneste. (Foto:Frøy Lode Wiig)

– Denne gruppen trenger så mye mer enn bare en god medisinsk behandling og medisinsk utredning. De trenger en helhetlig tilnærming hvor pasientens egne opplevelser av bedring er svært viktig, sier Lien.

I forbindelse med den årlige ROP-dagen, i år 13. januar, er tema recovery i praksis. Recovery blir ofte innen psykisk helsearbeid og rus omtalt som bedringsprosesser. Begrepet kan sees på som en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har slike problemer.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse er blant flere samarbeidspartnere om årets program.

Internasjonal tenkning

– Internasjonalt er recovery fremhevet som retningsgivende for psykisk helse- og ruspolitikk, og er styrende for praksiser i en rekke land, sier Lien.

Hvem er recovery nyttig for i denne sammenheng?

– Det er nyttig for de aller sykeste. Den måten et ACT-team jobber på kan sees på som en optimalt recoverybasert modell.

– Når ROP-tjenesten jobber etter recoverybegrepet er innholdet i større grad tilpasset pasientens perspektiv. Det betyr å lytte til pasientens ønsker og behov, og ha dette med i all tilnærming.

Bolig viktigst for mange

– For noen pasienter kan bolig være det viktigste, ofte mer viktig enn for eksempel symptomreduksjon på et helseproblem. «Hva er viktigst for deg» må vi alltid spørre. Vi har så lett for hele tiden å tenke på å bedre symptomene. Pasienten har ofte andre mål, og det må vi ta hensyn til, sier han.

– Helseministeren sa i sin sykehustale at det kommer en opptrappingsplan for rusfeltet. Hvor tenker du det bør satses tyngst innen dette feltet?

Bygg flere ACT-team

– Det er viktig å bygge opp samhandlingsteam som ACT-team, dette bør utvides og gjelde for hele landet, råder Lars Lien.

Han presiserer viktigheten av at behandling av ROP- pasienter innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ansvarsfraskrivelse

– Pasienter med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser opplever ofte å bli skjøvet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

– En slik ansvarsfraskrivelse, «dette er ikke mitt bord-holdning» er svært uheldig. Det bør i større grad være et incentiv fra spesialisthelsetjenesten om at samarbeid lønner seg, mener Lars Lien i Nasjonal ROP-tjeneste.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.