Hjem > Nyheter > Slitsomt og vanskelig å være så mye hjemme

Slitsomt og vanskelig å være så mye hjemme

Nedstengingen av samfunnet var, og er, utfordrende for barn og unge med rus i nære relasjoner. BaRsnakk har laget en rapport om hvilke erfaringer de unge fortalte om i denne situasjonen.

BaRsnakk har laget en rapport om hvilke erfaringer barn og unge som pårørende gjorde seg under pandemien. (Faksimile: BaRsnakk)

BaRsnakk er en gratis, anonym chattetjeneste som er åpen for alle, men er først og fremst rettet mot barn og unge som lever tett på andres rusbruk. Da samfunnet stengte ned i vår, opplevde BaRsnakk økt pågang og at tematikken i samtalene endret seg noe.

I perioden fra 16. mars til 15. mai da de fleste hadde hjemmeskole, hadde tjenesten 738 henvendelser. Hovedmålet med rapporten Barn som pårørende under pandemien er å fokusere på det BaRsnakk erfarte som viktige problemstillinger hos barn og unge de var i kontakt med.

Samtaler om rus, psykisk helse og hverdagsproblemer

– Du er teamkoordinator for BaRsnakk Peter Mikov. Hvem bruker vanligvis denne tjenesten?

– De fleste henvendelsene kommer fra ungdom i tenårene, men vi har en betydelig andel brukere som er både yngre og eldre enn det. Gutter har over tid blitt godt representert, men fortsatt er jenter i flertall av dem som benytter seg av chatten.

– Rus er et tema i flesteparten av samtalene, men også psykisk helse og hverdagsproblematikk er tema i omtrent halvparten av samtalene i 2020. Chattetjenesten drives av organisasjonen Barn av Rusmisbrukere (BaR) og bemannes av frivillige voksne hvorav en stor andel har egne erfaringer med å vokse opp med rus i hjemmet.

Flere snakket om vold, overgrep og incest

Endret brukergruppen og temaene seg da skoler og fritidstilbud var koronastengt i vår?

– Både brukergruppen og tematikken var hovedsakelig den samme i nedstengingsperioden. Mange av brukerne stilte også spørsmål om korona, og særlig om når det ville være over. Vi opplevde også at vold og overgrep var et gjennomgående tema. Incest var et emne i 43 av samtalene vi hadde i perioden fra 16. mars til 15. mai. I fjor hadde vi seks samtaler om incest i samme periode.

– Det var generelt mye snakk om kjedsomhet og ensomhet. Mange opplevde hjemmeskole som utfordrende, ikke minst fordi det var vanskelig å fokusere på skolearbeid i perioder når foreldrene var mye ruset. Savnet etter fysisk oppmøte på skole og fritidstilbud var stort.

Peter Mikov er teamkoordinator for BaRsnakk. (Foto: Privat)

Slitsomt, skummelt og vanskelig å være mye hjemme

– Et av tiltakene vi opplevde hadde størst innvirkning på barn og unges liv, var nettopp at den fysiske skolen forsvant og ble erstattet med hjemmeskole, fortsetter Mikov.

– Skolen var et sted som for mange ga dem muligheten til å komme seg vekk fra hjemmet og møte venner. Da dette ble tatt bort førte det til ensomhet, og noen opplevde å ikke ha noe privatliv. Med rusa foreldre fortalte mange at det var både slitsomt, skummelt og vanskelig å være så mye hjemme.

– Det samme gjaldt for fritidstilbud. Noen opplevde en pause fra mobbingen på skolen, mens for andre ble bare mobbingen overført til digitale plattformer.

– Det de unge la mest vekt var utryggheten de følte ved å være mer hjemme og dermed enda tettere på foreldrene mens de var rusa. Noen få fortalte om en lærer eller en trener som fulgte opp etter at de hadde fått en bekymring for deres situasjon. I noen tilfeller ble også barnevernet trukket på banen, noe som kunne medføre ekstra stress og usikkerhet.

Koronasituasjonen normaliseres

– Hva har dere inntrykk av at har vært de unges situasjon etter denne perioden og nå i høst?

– Det gjenstår å se hva konsekvensene av nedstengingen kommer til å være på sikt. Vi fikk innblikk i flere hjem der barn og unge opplevde seksuelle tilnærminger fra voksne på fast basis, og er svært bekymret for ulike type relasjoner som kan ha utviklet seg mellom foreldre og barn under disse omstendighetene.

– Vi forventer at det vil ta tid før vi ser virkningen og omfanget av det som har skjedd, men at det vil merkes endringer både på chatten og i samfunnet generelt. Vi opplevde ellers at korona sakte men sikkert, ble en del av hverdagen til de fleste som tok kontakt. Spørsmålene rundt korona ble færre utover perioden med utvidede åpningstider. Det var en slags normalisering rundt det.

Barn må få ha sine fristeder

– Hva kan gjøres for å ivareta disse barna og de unge, og da særlig i denne tiden med smittevernrestriksjoner?

– Vi mener at det er viktig å ikke frarøve barn og unge muligheten til å ha sine fristeder. Særlig det å kunne møte fysisk på skolen er viktig så lenge det ikke er ytterst nødvendig å stenge den ned. Det er samtidig viktig å sørge for en størst mulig grad av forutsigbarhet og tilrettelegge for de mest sårbare.

– Covid 19-forskriften bør endres. Forskriften sier at nedstenging av skoler og barnehager ikke kan være et forebyggende tiltak som fattes av kommunen. Det bør også gjelde nedstengning av andre samfunnskritiske tjenester til barn og unge, slik som helsetjenester og barnevern.

– I FNs barnekonvensjon omtales blant annet barn og unges rett til å gå på skole, rett til lek og fritid, rett til deltakelse i kulturliv og rett på omsorg og beskyttelse. Disse rettighetene ble i stor grad innskrenket etter innføringen av de strengeste smittevernstiltakene i Norge. Det er derfor naturlig å være bekymret for konsekvensene dette har hatt, og da særlig for de mest sårbare, sier Mikov.

Madelen Endresen har laget rapporten sammen med Peter Mikov. (Foto: Torjus Berglid)

Bør forske på skolestengingen

– Ifølge Barnekonvensjonen har barnet videre rett til å si sin mening om alt som angår det. I perioden som omtales i denne rapporten (16. mars – 15. mai), ble spillereglene endret på en måte som i aller høyeste grad angikk de yngste i samfunnet. Vi mener det er viktig å gi barn muligheten til å si noe om endringene som skjedde, og hvordan det påvirket dem.

– Det offentlige bør ta initiativ til forskning på hvordan skoleelever opplevde å bli fratatt disse arenaene, hva de eventuelt savnet for å gjøre overgangen til hjemmetilværelsen lettere, samt hvilke behov de hadde underveis. Kanskje er det mulig å lære noe til neste gang hvis vi skulle stå overfor en ny pandemi. I det minste vil man da få mer kunnskap om hvor mye slike tiltak «koster».

– Ellers er det viktig at store aktører som jobber med barn og unge, eksempelvis Redd Barna, gjør det de er best på; å fokusere på utfordringene som kommer med slike tiltak. Etter hvert blir det mulig å se de mer langsiktige konsekvensene av nedstengningen. Da er det viktig at vi tør å se tilbake og evaluere de valgene som ble tatt og måten de ble tatt på.

Snakk med barna

– Hva konkret kan nettverk, naboer, lærere, trenere og andre gjøre for barn og unge som lever tett på rus?

– Det handler mest om å være nysgjerrig og tørre å handle når en er bekymret. Mange vil nok vegre seg for å trå inn når det er snakk om andres barn. Samtidig er det ikke slik at det står mellom å kontakte barnevernet og gjøre ingenting. Snakk med barn om hvordan de har det. Vis at du er en trygg voksen de kan stole på.

– Ta deg tiden til en prat når det tydelig trengs. Tør å høre det som er vanskelig og vis at du tar dem på alvor. Snakk med barnevernet hvis du er usikker på hva du bør gjøre, men pass på å holde barnet informert og ikke bryt den tilliten du har fått.

LES RAPPORTEN: Barn som pårørende under pandemien

LES MER: BaRsnakk

SE FOREDRAG: Hvordan snakke med barn om at mamma eller pappa har det vanskelig

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.