Hjem > Diskriminering > Stigma fører til diskriminering

Stigma fører til diskriminering

Stigmatisering og diskriminering henger tett sammen ifølge forsker og psykologspesialist ved TIPS Sør-Øst, Carmen Simonsen. -Jeg opplever at mennesker som er eller har vært alvorlig psykisk syke blir stigmatisert, både i og utenfor hjelpetjenestene, sier styremedlem i Erfaringskompetanse Dorte Gytri.

Carmen Simonsen og Dorte Gytri (Foto: Kirsten Sjøwall/Privat)

Stigmatisering og diskriminering

Høsten 2020 belyste Erfaringskompetanse temaet diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Nært relatert til diskriminering er stigmatisering.

FAKTA: Stigmatisering innebærer å få en «merkelapp» som skiller personen fra andre, og som knytter den merkede personen til negative egenskaper, og ofte til en gruppe som har blitt tillagt negative egenskaper. Stigmatisering kan svekke evnen og ønske hos den enkelte til å forvente og kreve rettferdighet og likebehandling, og det kan føre til ekskludering og diskriminering.

Stigma – en stor utfordring

Styremedlem i Erfaringskompetanse, Dorte Gytri, har selv brukererfaring fra psykisk helsevern. Hun opplever at både i og utenfor institusjon møtes mennesker med alvorlige psykiske lidelser med fordommer og stigma:

– Stigmatisering kan både føre til selvstigmatisering og bli en barriere for å søke hjelp, sier Gytri.

-Stigma hindrer bedring og er blant de største utfordringene ved alvorlig psykisk lidelse, for mange en større utfordring enn symptomene, sier Simonsen. – Mennesker med alvorlige psykiske lidelser opplever ofte det vi kaller offentlig stigma som består av negative holdninger (fordommer) fra andre som igjen kan føre til negativ atferd (diskriminering) som forskjellsbehandling og utestengelse fra arbeid og andre arenaer. Vi vet at fordommer og diskriminering stammer fra manglende kunnskap og uvitenhet. Mennesker blir kategorisert på bakgrunn av feilaktige stereotypier, som igjen bygger på feilinformasjon.

-Videre fører negative holdninger og diskriminering til at mange stigmatiserer seg selv og sin egen lidelse, ofte kalt personlig stigma eller selvstigma, fortsetter Simonsen. -Dette er sentrale tema i de aller fleste behandlingsforløp. Viktige spørsmål er derfor til hvem, hvor, hvordan og når skal jeg fortelle om vanskene mine, og hvor åpen skal jeg være?

Farlig? Ikke troverdig?

-Hvilke stigma er det tilknyttet det å ha alvorlige psykiske vansker, Gytri?

– Jeg har inntrykk av at de som har eller har hatt alvorlige psykiske lidelser fortsatt ofte fremstilles som farlige, at de ikke kan leve gode liv, ikke kan bli friske, ikke kan ha mange ressurser og mestre hverdagen og at de er ustabile og ikke kan regulere seg selv, svarer hun. – Jeg opplever også at psykisk syke ofte anses som lite troverdige, at de overdriver og er lett krenkbare dersom de sier ifra om urett. Når man opplever vonde og urettmessige ting i tjenestene, av tilsatte og medpasienter, blir man ofte møtt med at det er egenskaper ved deg eller din lidelse som alene er grunnen til at du tolker det slik. Å bli møtt slik kan bryte gode relasjoner til de som skal hjelpe, og stå i veien for god behandling. Når nye kontakter i helsevesenet eller de jeg møter på jobbintervju uttrykker mistillit fordi jeg har vært psykisk syk, føler jeg meg satt i bås som del av en stigmatisert gruppe. Dette kan hindre at man oppsøker helsehjelp og nye arenaer der livet skal leves. Også forskningen viser at det å bli stigmatisert ved alvorlig psykisk lidelse er vanlig, bekrefter Simonsen. 

  Vanlige fordommer mot mennesker med for eksempel schizofreni eller bipolar lidelse er at de er uberegnelige og farlige, har skyld i egen lidelse og har dårlig prognose. De blir diskriminert på områder som arbeid, bolig, i sosiale settinger og ved helsehjelp, sier Simonsen.  

Vi finner også at fordommer og diskriminering er til stede hos familiemedlemmer og hos venner. Og dessverre er det også er slik at familiemedlemmer til alvorlig psykisk syke opplever stigmatisering selv. 

  

Media har en sentral rolle 

-Media har en sentral rolle, fortsetter Simonsen. I media har psykisk lidelse tradisjonelt blitt knyttet til fare og uberegnelighet. Det bidrar til at folk forbinder personer med psykisk lidelse som noe skremmende, og det til tross for at mennesker med alvorlig psykisk lidelse bare er ansvarlig for ca. 5% av volden i samfunnet. Denne feilinformasjonen bidrar altså til stigmatisering. Men vi ser en positiv utvikling i Norge. Dokumentarer og serier som Skam, Sinnssykt, Unge lovende og Pia og psyken viser mennesker som strever psykisk, men som samtidig er ressurssterke og er omringet av gode venner. Dette er viktig antistigmaarbeid, fordi det gir økt kunnskap om psykisk lidelse og introduserer mennesker som har erfaring med psykisk lidelse for allmennheten. Det vet vi er de to mest virkningsfulle virkemidlene for å forebygge og redusere stigma.  

 

Selvstigmatisering 

-Du sier at stigmatisering påvirker identitet og selvbilde, kan du utdype det, Gytri? 

Å være alvorlig psykisk syk innebærer ofte å bli møtt med nedvurderinger av hva du får til og negative holdninger til din person, og personer i samme situasjon som deg. Det kan gjelde både i helsetjenestene, når du søker jobb, vil leie bolig eller tar studier. Negativ omtale av psykisk syke finnes overalt. Disse erfaringene tar man til seg. Du begynner selv å tenke at du nettopp er en belastning, at du ikke er troverdig, og ikke får ting til. Frykt for å møte på slike holdninger og ubehaget det medfører kan begrense livet. 

Simonsen ser det samme i klinikk og i forskning, at offentlig stigma fører til personlig stigma. Den stigmatiserte kan begynne å forvente å bli stigmatisert og dermed for eksempel la være å søke på en jobb, eller vedkommende opplever å bli faktisk stigmatisert. Man møter på intervju, forteller om sin lidelse, og får ikke jobben. Både forventet og opplevd stigma kan bli internalisert, og man utvikler negative holdninger til seg selv og egen lidelse: 

  Offentlig stigma viser seg å være noe mer vanlig ved schizofreni enn ved bipolar lidelse, og deretter noe mindre vanlig ved depressiv lidelse. Men opplevelsen av å bli stigmatisert er like vanlig på tvers av disse lidelsene. Intervjuer med mennesker med for eksempel bipolar lidelse viser at stigma er et alvorlig problem for dem, men aller verst rett etter at de har fått diagnosen. Det kan se ut som opplevelsen av stigma blekner noe over tid, sier Simonsen 

Barriere for å søke hjelp og for å medvirke 

– Hva er konsekvensene av stigmatisering og selvstigmatisering? 

Skam. Jeg tenker at det ikke er noe å skamme seg over å ha vært psykisk syk, men handlingene mine – det at jeg nødig vil stå frem med mine erfaringer tilsier kanskje at jeg likevel gjør det, sier Gytri. –Jeg er engstelig for hva folk vil tenke om meg, og om jeg vil bli behandlet annerledes om de vet at jeg har vært syk. Dette frykter jeg basert på egne og andres erfaringer med åpenhet. Å skamme seg og selvstigmatisering der man ikke vet om en selv er troverdig en gang, kan gjøre terskelen høy for å melde fra om egne behov, og varsle om urettferdig og eventuell diskriminerende forskjellsbehandling. Det kan gjøre noe med ens opplevelse av egenverdi.  

Det trenger ikke alltid å være noen som behandler meg diskriminerende direkte, men negative holdninger til psykisk syke blir over tid en del av den enkeltes selvoppfatning og kan fungere som en barriere for å søke hjelp, benytte seg av sine brukerrettigheter og aktivt delta i behandling og eget liv.  

– Ja, vi ser at stigmatisering og skam henger tett sammen, sier Simonsen.  

Stigmatisering kan føre til skam, og til dårligere fungering, depresjon og lavere livskvalitet. Stigmatisering kan føre direkte til utestengelse fra sosiale arenaer og arbeidslivet, og du kan miste sosial støtte. Personlig stigma er knyttet til skam som igjen medfører sosial tilbaketrekking og hemmeligholdelse. Med andre ord kan sammenhengen mellom stigma og bedring gå veien om skam. Når personer opplever å bli kvitt skamfølelsen, opplever de også det som lettere å håndtere offentlig stigma. 

 Forskning viser at stigmatisering er knyttet til lavere grad av bedring ved alvorlig psykisk lidelse. De som opplever å bli stigmatisert har høyere grad av symptomer og lavere fungering enn de som ikke opplever dette. De trekker seg da mer tilbake sosialt og taper sosial kontakt og støtte. Videre er opplevd stigma knyttet til lavere livskvalitet, lavere selvfølelse, lavere mestringsfølelse, høyere grad av sosial isolering, lavere grad av håp og følelse av å være autonom og ha kontroll på eget liv, det vi kaller recovery. Stigmatisering fører også til dårligere fysisk helse, økt suicidalitet og dødelighet 

 Stigma fører til at folk søker hjelp i mindre grad og forsinker hjelpesøking, noe som kan gi alvorlige negative konsekvenser for sykdomsforløp da vi vet at det å få hjelp raskt er viktig ved en rekke psykiske lidelser. Alt dette gjør at noen hevder at stigma er mer skadelig enn lidelsen i seg selv ifølge Simonsen.  

Hvordan bekjempe stigma? 

Hvordan tenker dere at samfunnet kan redusere stigma overfor mennesker med psykiske lidelser og rusproblem? 

Vi kan redusere stigmatisering ved antistigmakampanjer rettet mot befolkningen, sier Simonsen. -Disse kan være rettet mot utvalgte grupper som familie, helsepersonell og studenter, og ved å tematisere det i behandling for de som opplever stigma eller stigmatiserer seg selv. Viktige virkemidler er å øke kunnskap, øke kontakt med mennesker med egenerfaring, utfordre stigmatiserende holdninger og hjelpe folk å håndtere stigma. Åpenhet viser seg å være gunstig, men må vurderes individuelt.  

 -Jeg tror vi trenger flere som er åpne om sin bakgrunn i de foraene de allerede opptrer i, og viser at de til tross for alvorlig psykiske vansker har kompetanse, ferdigheter, humor og lever gode liv, svarer Gytri. At ikke psykisk sykdom blir hovedtrekket ved personene, eller frontes som en fremsidetittel -Ved å se mennesker som har eller har hatt alvorlige psykiske vansker og som samtidig får til noe og bidrar i samfunnet på ulike måter vil bildet av alvorlig psykisk syke kunne endres. Det er blitt mer normalt å være åpen om såkalt lettere og moderate psykiske lidelser, men ikke alvorlige.  

 -Jeg mener også at studenter bør få møte pasienter og høre brukeres egenerfaringer direkte og ha «holdnings-seminar», fortsetter Gytri. Gjennom øvelser og ved å simulere situasjoner kan studenter få kjenne på kroppen selv hvordan det er å bli utsatt for stigma, nedsettende holdninger og diskriminering, da tror jeg de vil få det inn på en annen måte. I praksisfeltet bør etisk refleksjon være obligatorisk og det er et særlig viktig lederansvar å legge til rette for dette og sørge for en kultur i enhetene med de holdninger til psykisk syke vi ønsker at helsetjenestene skal ha.  

 Være åpen om egen lidelse? 

 Hvordan kan helsepersonell og andre hjelpe mennesker som opplever stigma å håndtere dette? 

 -Det finnes intervensjoner spesielt rettet mot personlig stigma, til bruk i både gruppeterapi og i individuell terapi. Det jobbes da med å endre egne holdninger og håndtere stigmatisering, sier Simonsen.  

 Som et ledd i å håndtere stigma, dukker også spørsmålet om en bør være åpen opp, med hvem, når og hvordan. Personer med psykisk lidelse forteller om fordeler og ulemper. Det er flere dilemma, og det tar ofte lang tid før folk er åpen om egen lidelse. Målet er ikke å få alle til å stå åpent frem, men selv ta de beste valgene for seg, fortsetter Simonsen. 

 Gytri forteller at hun har en «indre konflikt» med det med å være åpen, og med det å omtale seg i kategorien «psykisk syk» 

-På den ene siden ønsker jeg ikke å være i et fellesskap med psykisk sykdom som fellesnevner. Jeg vil videre i livet og fokusere på andre erfaringer og sider ved meg selv. Samtidig kan ikke bildet av «alvorlig psykisk syke» endres om ingen vedkjenner seg slike erfaringer åpent. På den ene siden vil jeg la erfaringene ligge i fortiden. Samtidig har de jo påvirket livet mitt betydelig og gjør det fortsatt. Å være åpen om alvorlig psykisk sykdom har en kostnadsside, men å være lukket og holde en viktig del av livet sitt avstengt og hemmelig fordi man frykter konsekvensene av stigmatisering koster også.  

Har du spørsmål til Simonsen om forskning på stigma og intervensjoner mot stigma, kontakt:  c.e.simonsen@ous-research.no  

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.