Hjem > Diskriminering > – Svært vanskelig å måle diskriminering

– Svært vanskelig å måle diskriminering

– De færreste mennesker ønsker å diskriminere og tror heller ikke at de gjør det, selv når de gjør det. Det sier en av landets mest erfarne forskere på diskriminering, dr. polit. Jon Rogstad ved Fafo.

Jon Rogstad er professor og forskningsleder ved Fafo. (Foto: Fafo)

Jon Rogstad påpeker at diskriminering er et fenomen som er vanskelig å forske på, fordi det ikke kan måles.

– Hva er diskriminering?

– I korthet er diskriminering urettmessig eller usaklig forskjellsbehandling. Det innebærer at forhold som ikke er avgjørende for å utføre for eksempel en jobb, tillegges vekt i beslutninger. Ifølge diskrimineringsloven er det videre avgjørende at man ikke er så opptatt av intensjonene til den som diskriminerer som utfallet. Det er følgelig den som rammes som settes i sentrum.

– I loven skiller man også mellom direkte og indirekte diskriminering, og loven dreier seg ikke bare om etnisitet eller hudfarge. Det er en rekke ulike diskrimineringsgrunnlag. Det er viktig for lovverket å nærme seg den allmenne rettsfølelsen (en oppfatning av straff i den norske folkesjelen, red. anm.). Men dette er vanskelig, og det handler om problemer med å bevise at det har skjedd diskriminering.

I høst har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse diskriminering på agendaen. I arbeidet med å sette trykk på diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne, har vi sett hvor lite forskning som finnes på emnet, og hvor komplisert det kan være å måle diskriminering.

En rekke norske studier går på mennesker med innvandrerbakgrunn, på samer og nasjonale minoriteter og religiøse minoriteter, men også på våre holdninger til disse minoritetene.

Metodisk krevende

– Det har vært vanskelig å finne gode forskningsfunn på diskriminering av mennesker med psykisk uhelse og rusavhengighet. Hvorfor er det så vanskelig å dokumentere diskriminering?

– Metodisk er det svært krevende. Mange ulike metoder er benyttet. Bruken av felteksperimenter, hvor vi sender parvise falske søknader, er et eksempel på at man har måttet gå nye veier.

Og kanskje er det slik med diskriminering som det er med fenomenet «å bli krenket», at vi mennesker legger diskriminering over i følelseslivet, tilbake på den som føler seg diskriminert eller krenket? Det er i så fall ikke riktig, for en juridisk tilnærming til diskriminering er ikke interessert i følelser, men er regulert av lovverket.

På ett plan er det forståelig at vi mennesker legger diskriminering over på den som føler seg diskriminert, mener Rogstad, for terskelen for å oppleve seg diskriminert kan variere med subjektet. Rogstad er enig i at det er en risiko for både over- og underrapportering så lenge diskriminering kan forstås på flere enn én måte.

Likhet som konformitet

– Du har i mange år forsket på diskriminering, inkluderende arbeidsliv og integrering: For å sette inn rette tiltak, må vi forstå årsakene til den diskrimineringen som storsamfunnet må identifisere og reagere mot. Jeg vil tro at de fleste mennesker har en innebygget evne til å reagere på urettferdig forskjellsbehandling. Likevel diskriminerer vi. Slik du ser det: Hva er de underliggende årsakene til at mennesker driver med usaklig og uforholdsmessig forskjellsbehandling?

– Usikkerhet er svært viktig her. De aller færreste ønsker å diskriminere, og man tror heller ikke at man gjør det. I Norge er det snarere slik at likhet er et mantra for hvordan vi ønsker å være. Dilemmaet er at likhet kan undergrave idealer om mangfold og aksept for forskjeller. Kort sagt, likhet blir gjerne omsatt til et konformitetspress.

– Et eksempel er håndtrykket. På NAVs hjemmesider blir arbeidssøkere oppfordret til å øve på håndtrykket før et jobbintervju. Det handler jo selvsagt ikke om at man synes dette er så viktig, men snarere at man antar at dette forteller mye om personen bak. Hvordan vedkommende er – egentlig.

– Men gjør det virkelig det? Eller er dette snarere basert på en idé om at en måte å gjøre det på, som vi gjerne forbinder med typisk norsk, også er et signal om at dette er en lojal, ærlig og trygg person?

Vanskelig å måle intensjoner

– En viktig distinksjon er forskjellen mellom opplevd diskriminering og diskriminering i lovens forstand. Forskningen som jeg har funnet, samles mest rundt det første. Hvorfor er dette skillet viktig å opprettholde?

– Det er nok flere grunner til at det er slik. En viktig begrunnelse er av metodisk karakter. Det er svært vanskelig å måle diskriminering. Selv om man ikke skal legge vekt på intensjonene, er det viktig at det forutsetter at andre og usaklige forhold har spilt inn. Følgelig kan man for eksempel ikke bare se på forskjeller i sysselsetting. Da må man i tillegg inkludere kompetanse, men også motivasjon for å søke jobber og hvordan man passer inn.

– I dagens arbeidsliv har arbeidsgivere en legitim styringsrett, som gjør at de kan legge vekt på en rekke ulike forhold. En sentral utfordring ved diskrimineringsloven er at den kun regulerer formelle forhold. Man kan følgelig ikke forskjellsbehandle knyttet til utdanning, men når det gjelder vurderinger av hvem som passer inn på arbeidsplassen, er situasjonen en annen. Da kan arbeidsgivere fritt legge vekt på forhold som personlig egnethet, ekspressivitet osv.

– Kort sagt, forhold som er vanskelig å måle og å bruke for å sammenlikne søkere direkte. Det er følgelig mye forskjellsbehandling som ikke kan bevises i lovens betydning, men som likevel leder til systematiske forskjeller. Når det gjelder opplevd diskriminering handler det også om en levekårskomponent. Dette dreier seg om samfunnsborgernes opplevelse av å bo i landet.

Handlinger vs. ideologi

– Ikke all forskjellsbehandling er diskriminerende. Jeg har støtt på en rekke tilfeller der diskrimineringsbegrepet brukes galt, der diskriminering brukes om urettferdighet. Som forsker: Har du sett at diskrimineringsbegrepet har endret seg over tid, og blitt mer eller mindre uthulet eller presist?

– Det har endret seg fordi diskrimineringsloven er endret. Den største endringen er likevel at man i større grad bruker begrepet «rasisme» nå enn tidligere. Mens diskriminering i stor grad handler om forskjellsskapende handlinger, dreier rasisme seg om et mer ideologisk grunnlag for hvorfor forskjellsbehandling kan være riktig.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.