Hjem > Forskeren forklarer > Tilbakemeldingsverktøy – nyttig i dialogen mellom pasient og terapeut?

Tilbakemeldingsverktøy – nyttig i dialogen mellom pasient og terapeut?

Runar Tengel Hovland i Helse Førde avla nylig en doktorgrad på emnet tilbakemeldingsverktøy. Han har forsket på implementeringen og praktiseringen av tilbakemeldingsverktøyet Norse Feedback. Hovland ser muligheter, men også begrensninger ved bruk av slike verktøy.

Illustrasjon: Fra informasjonsfilmen til Norse Feedback.

Bruk av tilbakemeldingsverktøy er anbefalt i pakkeforløpene ved psykisk helse og rus for å sikre en systematisk tilbakemelding på hvordan pasientene opplever terapien og sin utvikling. Ved å innhente jevnlige tilbakemeldinger kan behandlingen tilpasses pasientens ønsker og mål.

Systematikk i tilbakemeldingene

– Hva er et tilbakemeldingsverktøy?

– Tilbakemeldingsverktøy er en samlebetegnelse på ulike kartleggingsskjema som brukes for at pasienten kan informere sin terapeut om sin tilstand og utvikling i terapien. Norse Feedback, som er et av flere tilbakemeldingsverktøy som er tilgjengelig (andre er eksempelvis PCOMS og OQ-45), har spørsmål omkring pasientens ressurser, symptomer, opprettholdende faktorer, risikofaktorer og hvordan en vurderer behandlingsalliansen. I Norse blir spørsmålene også tilpasset den enkelte pasient.

– Pasienten får en lenke til kartleggingen før samtalene med sin terapeut og svarer på spørsmålene om sin tilstand digitalt via mobil, nettbrett eller PC/Mac. Informasjonen blir så umiddelbart analysert og tilgjengelig i en rapport for behandleren, slik at denne kan få innsikt i hvordan pasienten har det på ulike områder i livet og hva som er viktig for vedkommende i behandlingen. I den påfølgende samtalen snakker man sammen om hva kartleggingen har vist, skaper mening rundt det og det unike i den aktuelle situasjonen.

– Hver person har sin opplevelse og tolker spørsmålene som stilles på sin måte. I dialog må man derfor utforske hvordan tolke svarene og hvordan bruke informasjonen i terapien.

– Norse gir en grafisk fremstilling over svarene og endringer, hvilket gjør det lett å ta utgangspunkt i og snakke om. Men Norse bør betraktes som et hjelpemiddel for både pasient og behandler, heller enn et klinisk måleinstrument, sier Hovland.

Runar Tengel Hovland i Helse Førde avla nylig en doktorgrad på emnet tilbakemeldingsverktøy. (Foto: David Zadig)

Hjelp til å sortere og fokusere

– Hva er fordeler og hva er mulige utfordringer eller ulemper ved å bruke tilbakemeldingsverktøy?

– Tilbakemeldingsverktøyene kan være et hjelpemiddel for at pasientens erfaringer og tilbakemeldinger systematisk og jevnlig innhentes. Utviklerne bak de ulike verktøyene mener det bør brukes fordi studier på gruppenivå viser at dette har en positiv effekt på behandlingen, og særlig for pasienter som har negativ utvikling i fare for drop-out, ved at det blir tydelig tidlig når terapien og pasientens tilstand ikke utvikler seg i ønsket retning. Men effektstudiene har også blitt kritisert de senere årene i uavhengige review-artikler.

– Det gir pasienter en åpning for å gi jevnlige tilbakemeldinger, men nytten av det for den enkelte pasient og det enkelte terapiforløp må skapes og diskuteres i dialogen mellom pasient og terapeut.

Supplement til terapien

Pasientene som ble spurt om sine erfaringer med Norse hadde stort sett positive erfaringer med bruken, de mente anvendelsen av dette hadde vært et nyttig tilskudd til terapien på flere måter.

– Det at de måtte fylle ut skjema satte i gang tanker, følelser og kunne være til hjelp for å sortere hva de ville ta opp i samtalen. Dette kunne igjen spare mye tid i timen. En sa at behandler raskere ble kjent med vedkommende og dennes utfordringer. Det kunne skape økt trygghet i terapien. Også terapeuter oppga det som positivt at svarene fra skjemaet ga en god åpning og inngang til terapisamtalene.

– Noen pasienter mente videre at det var lettere å gi sin behandler kritikk ved å bruke muligheten for dette som ligger i tilbakemeldingsverktøyet, enn å ta det opp på eget initiativ og si det i en samtale.

– Av vansker har noen pasienter nevnt at de opplevde spørsmålene og skalaene i verktøyet som vanskelige å skåre seg selv i forhold til. Det fikk ikke kategoriene de kunne velge mellom til å harmonere med det de ønsket å formidle.

Passer ikke like godt for alle

– Det er også slik at bruken av verktøyene nok passer bedre for noen enn andre, fortsetter Hovland. I våre helsetjenester skal vi møte et bredt spekter av mennesker med ulike preferanser, med ulikt funksjonsnivå og tilstand, og det kan være ulike barrierer for anvendelsen av tilbakemeldingsverktøyene.

– For eksempel kan eldre som ikke er vant med digitale plattformer oppleve det som hinder for bruk, og det kan være utfordrende med slike verktøy for mennesker med lese- og skrivevansker og de som er i en tilstand med betydelig redusert funksjonsnivå og har vansker med å kommunisere. Pasienter fra andre kulturer kan oppleve både språk- og kulturbarrierer.

– Også praktiske ting, dårlig tid og for lite informasjon fra personale kan skape hindringer for bruken. Og det er heller ikke alle pasienter, eller terapeuter, som ønsker å bruke verktøyet. Blant pasienter kan det blant annet finnes en «skjematretthet», da de både i kontakten med den enkelte hjelpeinstans, men også i kontakten med andre samtidige tjenester, bes om å fylle ut en del skjema til ulik bruk. En må derfor se og forstå pasientens totalbilde når en skal implementere slike verktøy.

Dialog ved bruk

– Jeg tenker det er viktig å vurdere grundig når det er nyttig å bruke disse verktøyene og hvordan. Det er viktig at når man velger å ta det i bruk, at både pasienter og terapeuter anser dette som nyttig, og at det brukes sammen med kompetanse og skjønn i en dialog. Samtidig så er det ingen kjent risiko ved å bruke disse, så for å komme i gang bør man prøve ut, tilpasse verktøyene og bruken til pasientens behov, høste erfaringer og videreutvikle verktøyene og praksisen rundt dem.

– Hva kan være andre gode måter å innhente systematiske tilbakemeldinger på og snakke om allianse og utbytte av kontakten på?

– Pasienter må uansett få anledning til å gi sine tilbakemeldinger på sine premisser. Jevnlig og systematisk innhenting av pasientens tilbakemeldinger må være en del av kontakten og et tema i samtalene mellom pasienten og den aktuelle tjeneste.

– Bruker alle hjelpetjenester tilbakemeldingsverktøy?

– Det varierer hvor slike verktøy er tatt i bruk og hvilke verktøy som er tatt i bruk i Norge. Jeg har ikke oversikt, men vet det brukes av ulike institusjoner og aktører både innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og i noen kommuner.

Tilbakemeldingsverktøy og brukermedvirkning

– Vil bruk av tilbakemeldingsverktøy øke brukermedvirkningen?

– Det kan bidra til det, verktøyene er potente, men de vil ikke alene kunne sørge for god brukermedvirkning. Meningen med verktøyet og nytten av bruken må samskapes i hvert enkelt tilfelle. Videre er det jo fortsatt terapeuten som bestemmer om dette verktøyet er noe vi skal bruke eller ikke i denne terapien. Maktaspektet vil fortsatt være der og terapeuten vil ha en «portvokter» funksjon. Og selv om alle pasienter eventuelt får tilbud om bruk av tilbakemeldingsverktøy og link til skjema, vil ikke alle benytte seg av det.

– Hva tenker du om at tilbakemeldingsverktøy blir anbefalt i pakkeforløpene?

– Jeg er litt ambivalent til denne type ovenfra-og-ned-standardisering av tjenestene. Det er bra at brukerne skal få lik tilgang til gode tjenester og at systematiske tilbakemeldinger blir noe alle må forholde seg til. Men for at tilbakemeldingsverktøyene skal ha en funksjon, er det også viktig at de ikke bare blir brukt fordi noen krever det. Hvilket verktøy som benyttes vil også ha betydning for opplevd nytte for pasient og terapeut, avslutter Hovland.

SE VIDEO: Kartleggingsverktøyet Norse Feedback

MER INFO: For mer informasjon om feedback -informerte tjenester, se NAPHAS ressurser.

SPØRMÅL: For spørsmål om Hovlands phd.-avhandling, kontakt runar.tengel.hovland@helse-forde.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.