Hjem > Nyheter > – Tillit skrives ikke ut på resept

– Tillit skrives ikke ut på resept

Det er Markus som sier dette. Han er en av ungdommene eller «proffene» som er tilknyttet Forandringsfabrikken, en ideell stiftelse og kunnskapssenter som jobber for å gjøre barnehager, skoler og helsetjenester bedre.

Forandringsfabrikken presenterte mandag sin rapport «Vi skulle få det bedre – medisinering av barn hos BUP og fastlegen». (Foto: Tormod Klovning)

I 10 år har Forandringsfabrikken produsert og levert erfaringskunnskap fra barn og unge om hvordan de opplever møtene med skole, barnevern, psykisk helsevern, politi, NAV og rettssystem. I 2017 åpnet Forandringsfabrikken Kunnskapssenter som systematisk samler kunnskap, oppsummerer erfaringer og gir råd direkte fra barn og unge.

Kartlegging av medisintype

Mandag 12. oktober la Forandringsfabrikken frem sin rapport «Vi skulle få det bedre – medisinering av barn hos BUP og fastlegen» der 100 barn fra 15 til 20 år, fra hele landet, forteller om sine erfaringer med psykiatriske legemidler. Mange av deltakerne i undersøkelsen har brukt medisiner fra 7-årsalderen.

De fleste fikk medisiner første gang hos BUP. Noen fikk fra fastlegen. 85 fikk sovemedisin, 65 fikk antidepressiva, 21 fikk ADHD-medisin, 38 fikk antipsykotika, 33 fikk beroligende og 7 fikk stemningsstabiliserende medisiner. 46 av 100 hadde gått på 3-5 av de ulike medisintypene.

I rapporten kartlegges for hver medisintype hvilken informasjon deltakerne fikk før oppstart, hvilken grad av medbestemmelse man opplevde og til slutt bruk, virkning og bivirkning. Gjennomgående funn i rapporten er at deltakerne ikke følte de fikk god nok informasjon om medisinene.

– Mange går på Google og føler at man ikke blir møtt med ærlighet av behandler, sier Nora, en av proffene. Andre forteller om hvor skremmende det er å lese om bivirkninger som man ikke har fått høre om av behandler.

Etterlyser informasjon

Ungdommene mener at det er krevende å skape den tryggheten som er nødvendig for at barn skal tørre å åpne seg. (Foto: Tormod Klovning)

– Informasjonen var en vits, sier Leo. Deltakerne beskriver en følelse av at det i behandlingen ikke ble tatt tak i de egentlige utfordringene, og at det er krevende å skape den tryggheten som er nødvendig for at barn skal tørre å åpne seg. Mange er usikre på hvem som får vite hva hvis man begynner å fortelle hvordan man egentlig har det.

– Jeg fikk heller ikke informasjon om annet enn at jeg skulle få det bedre. Fikk ikke vite hva medisinene ikke kunne hjelpe mot, sier Una.

– Vi kan ikke bare begynne med symptomene. Hvis vi kommer helt dypt ned kan vi gjøre ordentlige og riktige tiltak, sier Leo.

– Dette er beskrivelser av hvordan det kjentes for dere. Det er selvfølgelig mulig at det ble tenkt annerledes av fagfolk, men dette er sånn det kjentes for dere, presiserer fabrikkleder Marit Sanner.

Hun er voksen og leder i Forandringsfabrikken. Marit sier at metoden rapporten lener seg på kalles Participatory Learning and Action (PLA), en kvalitativ undersøkelsesmetode som søker  dybdeforståelse. PLA er en deltagende metode som er godt evaluert og mye brukt innen samfunnsutvikling. Barna inviteres til å beskrive sin virkelighet slik den kjennes, og komme med sine råd til forbedringer av systemene.

LES MER: Participatory Learning and Action (PLA)

Gi barn ærlig informasjon

– Hvis jeg var helseminister ville jeg laget en sjekkliste. Det kan ikke være så vanskelig, sier Vanessa. Rådene fra deltakerne i denne rapporten er relativt tydelige: Gi barn ærlig informasjon, gjør det trygt for barn å fortelle, lytt åpent for å forstå, prøv annen hjelp før medisinering.

80 av deltakerne fikk spørsmål om de hadde fortalt det mest strevsomme eller vonde før de fikk medisin. 67 av dem hadde ikke gjort det. For de fleste av dem ble det vanskelig å fortelle etter at de fikk medisin. De som hadde fortalt det mest strevsomme eller vonde, sa at dette var fordi de opplevde at den voksne virkelig brydde seg, gjorde det trygt nok og turte å spørre etter egentlige årsaker. Å skape trygghet og relasjon er kjempeviktig for å kunne yte god hjelp.

Tøffe proffer

– Proffene i Forandringsfabrikken gjør inntrykk og er tøffe som tør å stå på scenen og gi oss egne erfaringer, sier statssekretær Maria Jahrman Bjerke. (Foto: Tormod Klovning)

Tradisjonen tro hadde proffene i Forandringsfabrikken innkalt en lang rekke politikere og fagfolk til å kommentere rapporten ved overrekkelse.

– Proffene i Forandringsfabrikken gjør inntrykk og er så tøffe som tør å stå på scenen og gi oss egne erfaringer. Jeg hadde aldri turt det på deres alder, sier statssekretær Maria Jahrman Bjerke. Hun er bekymret når barn og unge rapporterer om dårlig informasjon og følelse av ikke å bli hørt.

– FNs barnekonvensjon forplikter oss. Kravet om medvirkning er også tydelig i pakkeforløpene. Behandler og pasient skal samarbeide om en behandlingsplan med utgangspunktpunkt i hva som er viktig for pasienten. Jeg har også et ønske på tampen. Jeg ville vært nysgjerrig på hva de som ikke har blitt medisinert har opplevd. Har de fått medvirket? Er de fornøyd?

Kirsti Stokkeland fra Helsetilsynet er opptatt av gode og trygge tjenester. Tilsynets oppgave er å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helsetjenestene og ikke minst tilliten.

– Vi har et brukerråd og snakker med fagfolk og brukerorganisasjoner når vi skal prioritere hva som er viktigst å se etter ved tilsyn. Men vi er også blitt flinkere til å snakke direkte med pasienter, barn og unge. Brukererfaringer er et tema vi blir bedre og bedre på. Vi kan ta inn erfaringene fra proffene som en viktig stemme når vi sørger for at tilsyn utføres via fylkesmennene.

Trengs mer samarbeid

Psykiater Trond Aarre deltar på Zoom. Han er opptatt av hvordan vi kan lytte til barn og unge best mulig.

– Når jeg leste rapportene var det ett spørsmål som hele tiden var med meg. Er barn og unge syke med symptomer som må fjernes med medisin eller har de symptomer på et vanskelig liv? Det er viktig å være tydelig på hvem som har initiativet til å starte medisinbruk. Jeg kan ikke vite hva som er best for pasienten. Jeg må spørre den det gjelder, ta tid og komme tilbake til spørsmålet om medisinbruk litt senere.

– Jeg har ofte brukt press, overtalelse og makt når det gjelder for eksempel penicillin, men skal jeg bruke like mye makt ved psykiske plager? Nei, det finnes så mange andre måter å nærme seg utfordringene på. Det trengs mer samarbeid. Barn forteller at de tror de må ta noe når de kjenner vondt. Men det er god grunn til å tvile på effekten på disse medisinene ut fra  kunnskapsgrunnlag vi har. Forandringsfabrikken fortjener heder for å dele sine erfaringer. Først og fremst må folk få hjelp til å fortelle om det som er vondt og vanskelig.

Aktiv part i eget liv

Seniorrådgiver Lise Raffelsen Hope hos Barneombudet mener at rapporten viser at Barnekonvensjonens § 12 fungerer i praksis. (Foto: Tormod Klovning)

Lise Raffelsen Hope er seniorrådgiver hos Barneombudet.

– Denne rapporten viser at Barnekonvensjonens § 12 fungerer i praksis. Barn får gi uttrykk for egne erfaring om ting som angår dem selv. Det er av den viktigste betydning. Sammen med det vi har av forskning, danner dette grunnlag for viktige avgjørelser som må tas. Barn kan bli en aktiv part i sitt eget liv. Det har vi sett i dag med denne rapporten. Jeg tar rapporten med tilbake til Barneombudet og sammen skal vi holde stort fokus på for å løfte barnekonvensjonene videre i Norge.

Info om bivirkninger

Barnelege Henrik Irgens er opptatt av å spre kunnskap blant leger og psykologer. Han trekker frem et prosjekt fra Nederland der man kan sjekke om dosen man får er riktig i forhold til for eksempel alder.

– Informasjonen om bivirkninger i Felleskatalogen er ikke så lett å bruke. Man blir jo kjemperedd når man leser om alle bivirkningene, men de gjelder kanskje en av en million. Industrien er pålagt å nevne dem. I England er det et prosjekt der denne teksten er utformet slik at en 12-åring kan nyttiggjøre seg den. Det er mye å gripe fatt i etter denne rapportene. Jeg vil veldig gjerne samarbeide med Forandringsfabrikken videre, sier Henrik til stor applaus.

Kjenner seg ikke igjen

Kristin Holseth representerer Norsk forening for barne og ungdomspsykiatri (NBUP).

Hun kjenner seg ikke helt igjen i funnene i rapporten. Utskriving av disse medisinene skjer stort sett i forbindelse med innleggelse.

– I rapporten står det ikke noe om hvilken lidelse man behandles for. Det er vanskelig å trekke konklusjoner utfri de 100 som er inkludert i rapporten. Behandling i BUP er som oftest noe annet enn medisiner, for medisin skal aldri stå alene i en behandling. Flere grupper skal delta i behandling, men det er ønskelig at pasienten slipper å forholde seg til veldig mange forskjellige.

Hun påpeker at det er viktig at informasjonen i rapporten kommer frem selv om den kanskje ikke er gjenkjennbar for den store gruppen som mottar behandling.

– Rådene som kommer frem her er ønsket gjeldende praksis.

Superviktig kilde til informasjon

Også fagsjef i Psykologforeningen, Lars Jørgen Berglund får ordet.

– Jeg tar med noe nytt hver gang jeg treffer Forandringsfabrikken. Psykologforeningen er opptatt av at det kan være vanskelig og utfordrende å forteller fagpersoner det man sitter med. Dermed kan vi gå glipp av viktig informasjon i behandlingen. Vi må sørge for at våre medlemmer er godt orientert om brukerne våre. Vi må løfte frem denne informasjonen i våre kurs og utdanninger.

– Psykologer skal gløtte til både forskning, beste kliniske ekspertise og brukernes verdier, meninger og tanker. Da blir dette en superviktig kilde til informasjon.

Det er ikke slutt på talerlisten ennå. Mange vil kommentere og løfte frem funn fra rapporten. Det understrekes stadig hvor bra det er at erfaringer og opplevelser formidles direkte fra barn og unge. Det er proffe Markus som får det siste ordet.

– Tillit skrives ikke ut på resept, men vi kan skrive ut litt kjærlighet herfra, da!

LES RAPPORTEN: Vi skulle få det bedre

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.