Knut Ivar Bjørlykhaug tror det overkompliseres hva som skal til for å gi god psykisk helsehjelp.– Rommet for mangfold har blitt større, men er under press. Vi har kommet et stykke på vei på mange områder, om vi ser historisk på alt. Vi har fortsatt store utfordringer rundt å tenke helhetlig om psykisk helse- og rusvansker, og politikere som stimulerer en individualistisk kultur. Det gjenspeiler seg også i arbeidet med psykisk helse- og avhengighet, sier Knut Ivar Bjørlykhaug.
Han har flere års erfaring med psykisk helsearbeid og er ansatt ved Senter for psykisk helse og rus ved Universitetet i Sørøst-Norge . Nå jobber han med et doktorgradsprosjekt hvor han undersøker menneskers erfaringer med forhold som hemmer og fremmer sosial støtte i kommunale psykiske helsetjenester.
Bjørlykhaug har også skrevet kapittelet «Er psykiske problem sosiale problem? -Om krafta i konteksten og definisjonsmakta i samfunnet» i boken «Perspektiver på psykisk helse- og rusarbeid».
Her kan du se hele streamingprogrammet for Toppmøte 2019
Til Toppmøte 2019 er han aktuell med foredraget «Sosial klimakrise?», hvor han tar utgangspunkt i doktorgradsarbeidet sitt, men også snakker om status og bevegelser på psykisk helsefeltet fra Opptrappingsplanen til i dag.
– Jeg vil snakke om behovet for sosialt psykisk helsearbeid og hva som vokser fram i tida som kan hemme og fremme sosial støtte.
– Et perspektiv er diagnosekulturen, og mulighetene og begrensningene den medfører. Mange opplever også at åpenhet rundt diagnoser er vanskelig, at stigma kan hindre dem fra å få jobb, å bli inkludert i sosiale sammenhenger, osv.
– På den andre siden er det mange som opplever at åpenhet åpner opp for deltakelse i samfunnet. Det er flere nyanser her, sier Bjørlykhaug.
Videre spør han seg om vi overkompliserer hva som skal til for å tilby god psykisk helsehjelp.
– Jeg er opptatt av alminnelighetens potensial, at det ikke alltid skal så mye til. Mange jeg snakker med, som sliter med langvarige psykiske helseproblem, løfter fram at det er vesentlig å bli tålt og lyttet til, og rom for å bli forstått. Og ikke minst: møte andre mennesker. Mange er ensomme.
– Hvilke endringer er nødvendige i feltet, mener du?
– Jeg tror vi trenger mer sosialt arbeid. I fokusgruppeintervjuer jeg har gjennomført, peker noen på behovet for å erstatte «nabodama» som ikke er der lenger. Det har skjedd noen endringer i tida vi lever i, terskelen for den fysiske kontakten med andre er høyere. Det er et behov for å knytte folk mer sammen, sier han.
DISSE KOMMER OGSÅ TIL TOPPMØTE:
- Dette skal Kirkengen snakke om på Toppmøte 2019
- – Vi må ikke bli for opptatt av de riktige metodene
- Lederens grep for å få fram brukerstemmen
- – På mitt sykeste var hjelpen jeg fikk dårligst
- Disse endringene vil Lauveng ha psykisk helsevern
Prosjektleder for Toppmøte 2019, og seniorrådgiver i Erfaringskompetanse, Tormod Klovning, løfter Bjørlykhaug fram som en ny og frisk stemme i psykisk helsefeltet.
– Knut Ivar uttrykker seg godt og tilfører Toppmøtet 2019 et snev av ungdommelig engasjement. Gjennom innlegg og kronikker har han vektlagt den sårbarheten vi alle bærer på gjennom livet. Han har en vilje og evne til å se utfordringene i en stor kontekst med hele samfunnet, kulturen og ikke minst naturen som ramme, sier Klovning.
Hele foredraget fra Bjørlykhaug, samt en rekke andre innledere, kan du få med deg 3. april, når arrangementet streames live på nettsida vår.
Hensikten med toppmøter er å skape en møteplass der fag, erfaring og politikere kan møtes. Toppmøtet er en konferanse der kunnskap og tanker om et tema eller en problemstilling deles gjennom presentasjoner og dialog.
Arrangementet har 100 plasser og er for inviterte deltakere.
