Hjem > Nyheter > Tvangstallene går ikke ned

Tvangstallene går ikke ned

Helsedirektoratets rapport om tvangstallene fra psykisk helsevern for 2018, status etter lovendringene i 2017, viser generelt ingen større endringer.

Koordinator Kent Jensen i Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling på bruk av tvang i det psykiske helsevernet i Norge (Tvangsforsk), mener tallmaterialet er som forventet.

I september 2017 ble psykisk helsevernloven endret, og det ble blant annet innført et krav om at det må foreligge manglende samtykkekompetanse for å kunne anvende tvang. I praksis betyr lovendringen at samtykkekompetente pasienter kan avslå tilbud om behandling og oppfølging i psykisk helsevern. Dette gjelder pasienter som ikke utgjør fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Pasienter innlagt på tvang, som etter en tids behandling gjenvinner sin samtykkekompetanse, kan også avslutte behandlingen etter eget ønske. Det var forventet at lovendringen ville redusere bruken av tvang, men noen var også bekymret for at endringen tvert om kunne føre til mer bruk av tvang.

2018-tallene

Tallene viser at omfanget av henvisninger og etablering av tvunget psykisk helsevern er uendret fra 2016 til 2018. Det observeres foreløpig heller ikke endringer i antall gjeninnleggelser på tvang etter lovendringen. Det er imidlertid en nedgang i bruken av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).

2300 pasienter hadde minst ett vedtak om TUD i 2018. Trolig skyldes nedgangen lovendringen, der grunnlaget for å opprettholde det tvungne vernet faller bort dersom en pasient etter en tids behandling gjenvinner sin samtykkekompetanse. Videre viser tallene en nedgang i antall døgn under tvunget vern for de lengste tvungne døgnoppholdene.

Registrerte data viser at 5700 pasienter ble tvangsinnlagt til sammen 8100 ganger i 2018, og 2000 pasienter fikk fattet et vedtak om tvungen behandling, de fleste gjaldt legemidler. Antallet pasienter og antallet vedtak om skjerming hadde sterkere vekst fra 2017 til 2018 enn foregående år.

Utviklingen er i henhold til de forventninger som følger av lovendringen fra 2017 og nytt krav om å fatte vedtak før skjerming og i alle tilfeller av skjerming som pasienten motsetter seg, skriver Helsedirektoratet. 2800 pasienter hadde ett eller flere vedtak om skjerming i 2018, mens det ble truffet vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler for til sammen 2300 pasienter.

Det er regionale forskjeller i den registrerte bruken av tvang og i utviklingen.

LES: Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017

Reduksjon av tvang – en nasjonal målsetting

Systematisk arbeid for å redusere tvangsbruken har i flere år vært omtalt som en prioritert oppgave i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Aktivitetsdata for psykisk helsevern i femårsperioden 2014 – 2018 vurdert samlet, viser en liten økning i volumet av tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter, men folketallet har også økt tilsvarende i samme periode. Bruken av tvang virker til å være nærmest uendret, selv om eventuelle langtidseffekter av lovendringen i 2017 er for tidlig å si noe om.

Tvangstall som forventet

Koordinator Kent Jensen i Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling på bruk av tvang i det psykiske helsevernet i Norge (Tvangsforsk), mener tallmaterialet er som forventet:

– Det er lite endringer å spore, og de fleste tvangstallene har vist en særegen evne til å holde seg stabile gjennom flere år til tross for sterkt fokus fra myndighetene.

– Gledelig er det at TUD går ned, men dette må nyanseres: Nedgangen har gått gradvis siden 2015, og i perioden 2017-2018 er det faktisk noe mindre reduksjon av TUD enn i årene forut.

Mange faktorer

– Hvordan tolker du tendensene som fremkommer?

– Fortrinnsvis er det vanskelig å ikke trekke slutning om at en lovendring alene har lite å si for praksis. Tvangsbruk i psykisk helsevern er høyst multifaktorielt. Til tross for at det foreligger mye forskning, kan ennå ingen påberope seg å ha oversikt over alle faktorer som spiller inn. Noen faktorer kan også trekke i motsatt retning, slik at resultatet på overordnet nivå ser uendret ut.

– Eksempelvis kan bedre registreringspraksis øke antall registreringer, mens det i realiteten brukes mindre tvang. Tallmessig kan disse utligne hverandre. Fortolkninger må man derfor være forsiktig med – økt antall skjermingsvedtak kan være på grunn av endrede formalkrav, som nevnt innledningsvis, men det kan også være et utslag av passivitet eller vegring mot å gå inn med tvangsbehandling tidligere. Vi vet ikke.

Flere grep må til

– Hva tenker du må gjøres videre nasjonalt og lokalt om målet er å redusere tvangsinnleggelser og tvangsbruk?

– Primært må det gjøres grep i primærhelsetjenesten som kan gi økt behandlingstilbud utenfor institusjon og forhindre tvangsinnleggelse. For mange er dette inngangsporten til videre tvang. Kanskje må legevaktsleger gis økt råderett over kommunale ressurser også kvelds- og nattestid.

– Personer som gjentatt er utsatt for mye tvang, må det samarbeides rundt med alle ledd i behandlingskjeden. Her må også politi og nødetater på banen for å se hva som kan gjøres for å bryte negative handlingsmønstre.

– Frivillige behandlingstilbud (for eksempel basal eksponeringsterapi) som viser god effekt, må utbygges.

– På nasjonalt plan har det manglet overordnet koordinert oppfølging av de tiltaksplaner som har vært laget for reduksjon av tvang. Mulig har det vært en delårsak til at effekten ikke har blitt som ønsket.

– Mange studier viser at dersom man gjør målrettede tiltak i klinikken (såkalt intervensjonsforskning), så har paradoksalt nok de fleste tiltak effekt. Dette kan tyde på at fokus på å forebygge og redusere tvang på lavt (enhets-) nivå motiverer.

Korona og tvang

– Har du noe tanker om hvordan den situasjonen vi nå er i, med reduksjon og omlegginger av tjenestetilbudet grunnet koronasituasjonen, vil påvirke tvangsbruken og tvangstallene for 2020?

– Foreløpig vet vi ikke innvirkningen dette vil ha. Det er likevel usannsynlig at det ikke vil ha en stor effekt på alles psykiske helse og ramme hardere de som fra før er svakest stilte i samfunnet.

– Tallene så langt viser at langt færre personer har vært innlagt de siste månedene. Dette forventer vi gir et etterslep på behandling som må tas inn senere. Om dette vil skje ved forbigående økning i tvangsbruk kan ingen si noe om nå, da det ennå ikke er publisert noen nasjonale tall for 2020.

– Det er viktig at alle tenker på muligheter fremfor begrensninger i situasjonen vi er i nå. Ta vare på hverandre og dere selv, avslutter Jensen.

Prinsipperklæring relatert til smittevern

I forbindelse med koronapandemien har Europarådets European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT) kommet med en prinsipperklæring relatert til behandling av mennesker som er underlagt tvang.

Her understrekes det blant annet at mennesker som er fratatt sin frihet skal ha samme smittevern som andre, det skal gis god tilpasset informasjon om de smitteverntiltak som iverksettes og alle tiltak må være nødvendig, forholdsmessige, ivareta menneskelig verdighet og være avgrenset i tid.

LES: Statement of principlesrelating to the treatment of persons deprived of their liberty in the context of the coronavirus disease (COVID-19) pandemic

LES: Brev fra Helsedirektoratet om Ivaretakelse av rettsikkerheten til pasienter i tvunget psykisk helsevern under Covid-19-pandemien m.m.

LAST NED:

Her finner du nyttig kunnskap om tvang – hefter du kan laste ned gratis fra nettbutikken til Erfaringskompetanse:

  

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.