Hjem > Forskeren forklarer > Tvil, frykt og lengsel ved unnvikende personlighetsforstyrrelse

Tvil, frykt og lengsel ved unnvikende personlighetsforstyrrelse

Kristine Dahl Sørensen, psykolog ved Sørlandet Sykehus, intervjuet i sitt doktorgradsprosjekt 15 personer med diagnostisert engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse for å forstå mer av hvordan det er å leve med slike vansker. Hvordan opplever de sine utfordringer og terapier?

Psykolog Kristine Dahl Sørensen prøver i sitt doktorgradsprosjekt å forstå mer av hvordan det er å leve med diagnostisert engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Mange personer som har vansker diagnostisert som engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, synes det er veldig vanskelig å sette ord på sine opplevelser og sine følelser. Med denne forskningen har personer med disse problemene forhåpentligvis et bedre utgangspunkt for å kunne snakke sammen med andre om det som er problematisk i både nære relasjoner og i andre sammenhenger hvor det er viktig å gjøre seg – eller bli – forstått. Terapeuter og andre kan hjelpe og støtte bedre når de forstår mer, sier Sørensen.

Hva er en personlighetsforstyrrelse og hva karakteriserer det som kalles en unnvikende personlighetsforstyrrelse?

En personlighetsforstyrrelse er en psykisk lidelsesdiagnose som omhandler lav og ofte ustabil selvfølelse og vansker i mellommenneskelige relasjoner. Problemer knyttet til selvfølelsen og i relasjoner til andre, fører til at man ikke klarer å mestre sine livsområder slik man ønsker. Mange klarer ikke å gjennomføre den utdanningen man ønsker seg, blir sykemeldt, blir tidlig ufør og kan ha vanskelige familieforhold. Problemene har som oftest vart lenge, helt siden ungdomsårene eller tidlig voksenliv.

Det er flere former for personlighetsforstyrrelser. I Norge bruker vi diagnosemanualen ICD-10 som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon. Unnvikende personlighetsforstyrrelse er en av diagnosene her. I ICD-10 beskrives unnvikende personlighetsforstyrrelse som å være karakterisert av et omfattende mønster av sosial hemming, følelse av utilstrekkelighet og hypersensitivitet i forhold til andre. Personer som får denne diagnosen er også ofte preget av engstelse og anspenthet. I ICD-10 er det flere tegn eller symptomer som listes opp, og man skal ha minst fire av syv av disse for å få diagnosen:

  1. Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
  2. Er ikke villig til å involvere seg med andre mennesker så sant vedkommende ikke er sikker på å bli likt.
  3. Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for å bli beskjemmet eller latterliggjort.
  4. Er besatt av frykten for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
  5. Er hemmet i nye mellommenneskelige situasjoner på grunn av følelse av utilstrekkelighet.
  6. Ser på seg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell eller er mindre verdt enn andre.
  7. Er uvanlig nølende når det gjelder å ta sjanser eller å involvere seg i enhver ny aktivitet fordi vedkommende kan tenke at det kan føre en i forlegenhet.

Hva var prosjektets innhold?

I dette prosjektet ønsket vi å øke forståelsen av unnvikende personlighetsforstyrrelse og behandlingen av denne fra perspektivet til personer som har fått denne diagnosen. Vi ville undersøke hvordan personene erfarte og forsto sine vansker og sine strategier for å håndtere sin hverdag, hvordan de forstår opprinnelsen og utviklingen av sine vansker og hvordan de erfarte terapi og endring.

For å undersøke dette benyttet vi kvalitativ forskningsmetode og gjorde to dybdeintervjuer av 15 personer som hadde blitt diagnostisert med engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og som var i terapi. Vi analyserte intervjutekstene for å se etter likheter og variasjoner i deltakernes erfaringer for å finne temaer som formidlet deres perspektiver. Funnene ble formidlet gjennom tre artikler hvorav to er publisert og en fremdeles ligger inne til vurdering i et tidsskrift, samt i selve doktorgradsavhandlingen.

Hvilke spørsmål stilte dere deltagerne?

Vi stilte spørsmål som: Hvordan er det for deg å ha en engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse og hvordan forstår du denne diagnosen? Hva er det du unnviker? Hvordan vil du beskrive deg selv og hvordan er det å være deg? Hvordan ser hverdagen ut for deg? Hva liker du å gjøre? Hvordan tror du at du har blitt slik du er i dag? Hvilke plager oppsøkte du behandling for og kan du fortelle meg om behandlingen du har fått så langt og hva som har vært nyttig eller ikke? Hva ønsker du skal bli bedre nå og hva tror du må til for at du skal få det annerledes?

Hva fant dere?

Vi fant at deltakerne formidlet erfaringer med å kjenne seg alene og fortapt fra tidlig barndom samtidig som forventinger til sosiale ferdigheter økte ettersom de ble eldre. Som voksne beskrev de en pågående tvil, frykt og lengsel som preget hverdagen deres innen alle livsområder. De lengtet etter tilhørighet, samtidig som de var redde for å komme noen nære. De følte seg usikre på seg selv, og alene. Samtidig delte flere av dem erfaringer med å kjenne seg frie og forbundet i naturen, i fysiske eller kreative aktiviteter og i relasjoner til dyr og til små barn.

– Deltakerne ønsket hjelp til å føle seg friere og sterkere for å kunne overvinne frykten og finne mot til å være seg selv. Forholdet mellom pasienten og terapeuten var av avgjørende betydning for om deltakerne opplevede seg aktive og vitale, eller passive og misfornøyde i sin egen terapeutiske prosess. Terapeuter som ble oppfattet som engasjerte og genuine, skapte mer tillitt og dermed et utgangspunkt for læring og endring.

Hvilke funn har du særlig merket deg som forsker og psykolog?

Det gjør inntrykk å ta inn over seg hvor mye krefter, energi og arbeid som deltakerne legger inn for å prøve å opptre «normalt» sosialt, fremstå konformt og passe inn, og fortvilelsen over å samtidig føle at en ikke klarer å knekke de sosiale kodene.

Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

Vi har ikke funnet andre studier som har undersøkt perspektivet til personer som selv har diagnosen på denne måten, og slik har vi sett et stort behov for forskning som ivaretar og utvikler kunnskap om subjektive erfaringer med disse vanskene. Slik håper vi at denne forskningen inspirerer til videre undersøkelser av disse erfaringene.

Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

I dette prosjektet har vi jobbet sammen med personer som har egenerfaring med diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse gjennom at en medforsker og to brukere i en referansegruppe har deltatt gjennom hele forskningsprosessen. Det har vært veldig viktig for å ivareta brukerperspektivet gjennom intervjuer, analyser og i formidling i artiklene.

LES MER: Les mer om studien – avhandlingen og artikler i DUO.

Ved spørsmål, kontakt Kristine Dahl Sørensen: kristine.sorensen@sshf.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.