Hjem > Nyheter > Ulik tilgang til hjelp er diskriminerende

Ulik tilgang til hjelp er diskriminerende

Flere forhold innen rus- og psykisk helsetjenestene er diskriminerende. Det hevdet brukerrepresentant for A-larm Tommy Lunde Sjåfjell og psykologspesialist Svein Øverland i det andre av høstens tre temamøter om diskriminering.

Svein Øverland og Tommy Lunde Sjåfjell. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Kveldens foredragsholdere på Litteraturhuset i Trondheim sist uke var utfordret til å belyse og forsøke å svare på noen av følgende spørsmål:

– Diskrimineres mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer når det gjelder tilgangen til tjenester, hvordan tjenestetilbudene organiseres og hva tilbudene består i?

– Hva er det man eventuelt ser som diskriminering juridisk sett, og hva når noen opplever seg diskriminert, men ikke er det i henhold til lovverket?

– Hva er usaklig og ufordelaktig forskjellsbehandling innen hjelpetilbudene, og hva er rettferdig ønsket forskjellsbehandling?

– Om diskriminering foregår, hva er konsekvensene? Og hva bør endres og hvordan få til ønskede endringer?

Opptak fra Litteraturhuset i Trondheim

Se og hør Svein Øverland og Tommy Lunde Sjåfjell holde foredrag og diskutere på temakvelden om diskriminering på Litteraturhuset i Trondheim.

Rettferdighet og likeverd

Sjåfjell var i sitt foredrag opptatt av rettferdighet og likhet, og av likeverd. Han la vekt på formålsparagrafene i ulike lovverk og politiske føringer som er tydelige på at alle mennesker i Norge skal ha lik tilgang til helsehjelp av god kvalitet. Han trakk frem den ulikheten som foreligger ved at mennesker med samtidige rus og psykiske problem lever i gjennomsnitt 20 år kortere enn befolkningen for øvrig, som den groveste ulikheten vi har i landet. En ulikhet vi har et ansvar for å redusere.

Rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

CRPD er viktig (lenke til konvensjonen), fortsatte Sjåfjell, da den konvensjonen også inneholder positive forpliktelser om tiltak som partene skal treffe for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nye godt av menneskerettighetene på lik linje med andre, leve selvstendige liv og delta fullt ut på alle livsområder.

Reell diskriminering finnes når man belyser saken objektivt og finner urettmessig og usaklig forskjellsbehandling, direkte eller indirekte og/eller man blir nektet en rimelig tilrettelegging. Men hva som er reell diskriminering synes også Sjåfjell kunne være vanskelig å vurdere.

Ta for eksempel kravet til å avlevere urinprøver under tilsyn og ransaking ved innleggelse i institusjon; er det saklig eller usaklig forskjellsbehandling av denne pasientgruppen? Kan disse potensielt krenkende tiltakene som skjærer alle over en kam forsvares for å ha kontroll med pasientens rusbruk og behandlingsmiljø, eller er det diskriminerende?

Sjåfjell viste til andre eksempler der han ikke var i tvil om at det eksisterer stigmatiserende og diskriminerende holdninger og praksiser, og han viste også til tilsynsrapporter som bekrefter at lovverket ikke følges i tjenesteapparatet. Rusavhengige og mennesker med samtidig rus -og psykisk lidelse (ROP) diskrimineres i hjelpeapparatet, også i somatikken. Det må kunne kreves at medisinsk personell gir mennesker med nedsatt funksjonsevne like god behandling som den som gis til andre. Likeverdige tjenester handler om å ta hensyn til at folk er ulike og tilpasse tilbudet etter folks behov.

Positiv særbehandling

Tommy Lunde Sjåfjell foreslo at gjengangere i tjenestene kanskje skulle møtes med rød løper. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Vi trenger også positiv særbehandling. Positiv særbehandling for en gruppe som lever 20 år kortere kan være kan være fritak fra alle egenandeler, tilgjengelige tjenester på brukerens premisser og at vi kanskje kan omtale gjengangere i tjenestene som «gullkort-brukere» som møtes med rød løper, sa Sjåfjell.

Vi må sørge for botilbud og tjenester som bidrar til at alle forstår at vi er like mye verdt! Helsepersonell må ha mer kunnskap om ulike psykiske utfordringer, rusavhengighet, smertebehandling, lovverk, varslingsansvar og menneskerettighetskonvensjonene, og han oppfordret Likestillings- og diskrimineringsombudet til å ha økt fokus på diskriminerende og mindreverdige tjenester for menneskers med ROP-lidelser.

Psykiatrien påvirker kulturen og omvendt

Svein Øverland startet sitt foredrag med å vise at psykiatriens historie var full av eksempler på diskriminering. Av de pasientgrupper han i dag mente ble diskriminerte, løftet han frem sinte unge menn, selvskadende unge kvinner og pedofile. Dette er mennesker som vi vet kan bli møtt med negative holdninger, moralsk fordømming, manglende tilbud eller tilbud som ikke har tatt til seg ny kunnskap på området. Fagfeltene innen rus og psykisk helse må erkjenne at all kunnskap er midlertidig og kulturen er i stadig endring, og at vi derfor må være ydmyke og oppdaterte.

Å ikke se mennesket i kontekst er diskriminering

Psykologspesialist Svein Øverland. (Foto: Styrk Fjærtoft)

Mennesker med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse kan møte negative holdninger og forventninger i tjenestene om at man manipulerer og splitter. Mennesker som skader seg selv kan fortsatt oppleve å ikke få bedøvelse når de trenger å sys «for å lære». Dette er mennesker som kan ha opplevd betydelige belastninger og relasjonstraumer – vi ville ikke møtt en med PTSD-diagnose slik.

Overgrep mot barn bør straffes hardt. Men pedofili er per definisjon en psykisk lidelse/seksuell utviklingsforstyrrelse, og ikke alle misbruker barn. Pedofile som ikke har gjort noe galt og som ønsker hjelp kan oppleve at psykologer ikke vil ha dem i behandling. Dette er diskriminerende, sa Øverland.

Barrierer for bruk av tjenestetilbudet

I tillegg til direkte forskjellsbehandling av pasientgrupper, har hjelpetjenestene også andre innebygde potensielle barrierer for at det skal bli lik tilgang til tjenester. Det terapeutiske språket der det legges opp til at en skal sette ord på følelser og tanker, kan være en barriere for de som ikke er lært opp i og er trent på dette.

Økonomi, geografi, mistillit til tjenestene, stigma og annet kan også være hinder for noen til å oppsøke eller ha nytte av hjelpen. Mange får god hjelp, men vi har er en jobb å gjøre for å minke gapet mellom hvordan tjenestene er rigget og de ulike pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Høstens siste temamøte om diskriminering er på Litteraturhuset Fredrikstad torsdag 12. november:

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.