Petter Andreas Ringen er spesialist i psykiatri ved Oslo universitetssykehus. (Foto: Kirsten Sjøwall)Beredskapsledelsen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus har samlet kunnskap om pandemiens effekter på psykisk helse.
Petter Andreas Ringen er forsker og spesialist i psykiatri ved Oslo universitetssykehus, og i Erfaringspodden snakker han både om hva han fant ut, og om nye arbeidsmetoder via telefon- og videokonsultasjon.
Hør Erfaringspodden:
20 år med epidemier
Ringen og spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus, har samlet og systematisert kunnskap fra 145 separate publikasjoner knyttet til epidemier de siste 20 år.
– Oppdraget var å samle kunnskap om pandemiens effekter på psykisk helse, både for den generelle befolkningen, for pasienter med psykiske lidelser og for ansatte i helsevesenet. Det å oppleve usikkerhet og dårlig informasjon er risikofaktor generelt for alle grupper. God informasjon og trygge rammer er viktig; altså er god opplæring, godt smittevernutstyr og gode rutiner, sier Ringen.
PTSD overrasket
Petter Andreas Ringen ble overrasket over hva han fant ut om posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i forbindelse med alvorlige epidemier.
– Jeg var ikke helt forberedt på at det var såpass øket risiko for å få posttraumatisk stresslidelse, både i befolkningen, de som var utsatt for smitte og helsepersonell. Det som utløser PTSD er følelsen av sterke, traumatiserende inntrykk koblet med at man ikke takler situasjonen godt – at man føler seg utrygg. Marginaliserte grupper er spesielt utsatt.
– Det som virker beskyttende for helsepersonell er å vite hva man skal gjøre og være trygg på sin egen rolle og arbeidsoppgaver.
Gode råd
– Vi må ta vare på hverandre, være føre var og lage systemer med lav terskel for å få hjelp og støtte.
Til helsepersonell har Ringen dette rådet:
– Tenk over pasientene du har ansvar for og vurder om oppfølgingen nå er god nok. Er pasienten en i risikosone, så må man være aktiv og forsøke å finne en kommunikasjonsplattform som funker. Gå gjennom pasientene og se hvem som har behov for noe ekstra, og se hvordan du kan få til det.
Og slik er rådet til pasienter med psykiske plager i behandling:
– Vær trygg på at helsevesenet ønsker å hjelpe! Er du ikke komfortabel med ordningene som er valgt, er det viktig å si ifra om det.
Videokonsultasjoner
Avdelingslederen ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen i Klinikk psykisk helse og avhengighet, sier at koronapandemien har ført til stort engasjement hos helsepersonell for å finne nye løsninger og måter å jobbe på.
– Jeg har tenkt at helsevesenet ligger langt bakpå når det gjelder å bruke videokonsultasjoner, og det har gått sakte. Plutselig skjer alt på noen få uker. Det gir flere muligheter til å kommunisere mellom helsepersonell og pasienter – muligheter til å individualisere mer når man har flere ting å spille på.
– Mye psykoterapi kan gjøre effektivt over video, men krever definerte settinger. Men risikoen er at det er mange som ikke er komfortable med videokonsultasjon, og som vi ikke når gjennom denne formen. Blant annet de som sitter hjemme og sliter med psykiske plager fra før. Jeg tror nok at videokonsultasjonene nå har kommet for å bli, men som et supplement til fysisk fremmøte.
Motivert
– Hvordan klarer du å holde oppe motivasjonen om dagen?
– Motivasjonen er ikke noe problem! Som helsepersonell er vi forberedt på at det kan komme kriser iblant, og da gjelder det å trå til. At det er behov for tjenestene er motiverende i seg selv. Det virker veldig meningsfylt å etablere tiltak og oppdatere seg i en sånn situasjon!
