Hjem > Nyheter > – Vi skal ikke først og fremst samhandle om sykdom, men om hverdagen

– Vi skal ikke først og fremst samhandle om sykdom, men om hverdagen

Rita Sørli og Vår Mathisen har gjennomført den første studien som fokuserer på brukermedvirkning i psykisk helsevern for samisk befolkning i Norge. De har funnet at hverdagsfortellinger og anerkjennelse av identitet, verdier og tradisjoner står sentralt for å få det til.

Rita Sørly og Vår Mathisen. (Foto: Privat)

Rita Sørly, seniorforsker NORCE samfunn, Tromsø og redaktør for Tidsskrift for psykisk helsearbeid, og Vår Mathisen, førsteamanuensis Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet står bak den kvalitative studien om brukermedvirkning for samiske pasienter i psykisk helsevern.

– Hva er prosjektets innhold?

– Vi har intervjuet ni fagpersoner ved det nasjonale teamet i Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS), og ni pasienter og pårørende som er, eller har vært, i kontakt med SANKS. De kommer fra nord-, sør- og lulesamiske områder, og er i kontakt med en helsetjeneste som skal være kulturelt tilpasset, og som forstår samisk språk, samiske tradisjoner og sykdomsforståelse. Det er et behov for mer kunnskap om hva som fremmer økt brukermedvirkning for samiske pasienter, og hvordan tjenesteutøvere, som jobber med gruppen, kan legge til rette for et godt samarbeid. Studien viste at standardiserte tjenester med en biomedisinsk tilnærming ikke er overførbar til en samisk kontekst. Lokale forståelser av samhandling vektlegger en rekke forutsetninger som må være på plass før brukermedvirkning kan etableres og utvikles.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

Vi stilte spørsmål til de ansatte i SANKS’ nasjonale team, og til pasienter og pårørende som benytter seg av disse tjenestene, knyttet til hva de mener vil være en god, kulturtilpasset behandling for et folk som ennå lider av ringvirkningene av en omfattende fornorskningsprosess gjennom mange år. Vi spurte deltakerne hva de tenker vil fremme god brukermedvirkning og et godt samarbeid, når noen opplever at de av og til kan trenge hjelp fra psykisk helsevern.

– Hva fant dere?

– Vi kom frem til, på bakgrunn av analyser av intervjuene, at det er en rekke forutsetninger som må være på plass for at man skal kunne få til god brukermedvirkning og et godt samarbeid mellom helsepersonell og pasienter/ pårørende i nord, sør – og lulesamiske områder. Disse forutsetningene har vi fremstilt i en modell for brukermedvirkning, som er inspirert av det såkalte Moibusbåndet. Båndets definerende egenskap er at det kun har en side, eller flate. Et kjennetegn ved flaten er at den er syklisk, og sirkulær. I en sirkulær syklus vil gjentakelsen bestå av det samme, mens det i dette båndet innebærer både repetisjon, variasjon, gjentakelse og invertering.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Samiske pasienter er alle unike individer. For å få tak i det unike, er kulturkompetanse hos ansatte viktig. Modellen viser forutsetninger for at brukermedvirkning kan etableres og utvikles. Man må ha felles kunnskap om fornorskningsprosesser, samisk barneoppdragelse og fellesskap, og natur i et bærekraftig perspektiv. Det er ikke sykdom det først og fremst er det skal samhandles om. Det er hverdagen. Handlinger har stor betydning i oppnåelsen av brukermedvirkning. De ansatte deltar i hverdagsfortellinger, og fremmer pasienten og familien som sosiale aktører i eget liv. Anerkjennelsen av samisk identitet, verdier og tradisjoner er sentralt, og utøves også i praksis. Ingen elementer i Moibusbåndet som er viktigere enn andre, og dette synliggjør viktigheten av at alle disse forutsetningene er på plass før brukermedvirkning kan realiseres.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Denne studien er den første som fokuserer på brukermedvirkning i psykisk helsevern for samisk befolkning i Norge. Funnene våre fremhever behovet for mer forskning på hvordan virksomme relasjoner kan utvikles i samiske områder. Andre typer relasjonelle tilnærminger enn den biomedisinske forståelsen må vektlegges i møte med samiske pasienter og pårørende. Samarbeid mellom forskning, erfaring, praksisutvikling og pasienter/ pårørende kan være med på å utvikle nye, spennende metoder eller tilnærminger som kan danne grunnlag for god brukermedvirkning.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

Brukerorganisasjonen RIO har vært en viktig medspiller gjennom hele forskningsprosessen, og bidratt med viktige, faglige innspill på både intervjuguide og analyseprosesser av materialet vi har arbeidet med.

NORCE samfunn og UiT Norges arktiske universitet har, i samarbeid med SANKS, gjort en kvalitativ studie om brukermedvirkning for samiske pasienter i psykisk helsevern. Andre samarbeidspartnere har vært NAPHA og brukerorganisasjonen RIO.

SANKS og Sametinget har finansiert denne studien.

Her kan du lese hele studiet «Brukermedvirkning i samiske perspektiver og kontekst»

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.