Hjem > Nyheter > Vi vil dere skal forstå – unge om selvskading

Vi vil dere skal forstå – unge om selvskading

Forandringsfabrikken la denne uken frem en ny rapport om unges erfaringer med selvskading og hvordan de opplever å bli møtt i skole og i helsetjenestene. Ungdommene kommer også med råd om hvordan de ønsker å bli møtt.

Undersøkelsen “Vi vil dere skal forstå” har hentet inn kunnskap direkte fra 142 barn og ungdommer mellom 15-20 år.

Hva kan selvskading handle om?

Erfaringer og råd fra 142 unge mellom 15-20 år som har skadet seg selv på forskjellige måter, er samlet av Forandringsfabrikken i rapporten «Vi vil dere skal forstå» (2021). Les hele rapporten her

Selvskading kan ha mange former. Det kan være å skade seg selv fysisk, psykisk, å utsette seg selv for farlige eller ubehagelige situasjoner og det kan være utfordringer knyttet til mat og spising.

Over 80% av de unge informantene forklarte at det å skade seg selv handler om noe strevsomt, vanskelig eller vondt inne i dem, som uro, utrygghet, ensomhet eller sorg. Det er følelser som må ut. Selvskadingen kan bli en måte å kommunisere på, en måte å håndtere det som er vanskelig på innsiden på, eller det kan være en måte å straffe seg selv på. De vonde følelsene var for de fleste relatert til vonde hendelser, vonde erfaringer eller vanskelige livssituasjoner.

«Det var min måte å tømme meg på, å ha kontroll og holde ut. Den smerten inni meg var ufattelig stor, jeg måtte bare få tømt meg».

De fleste unge hadde møtt voksne som har sagt at de gjorde vonde ting mot seg selv for å få oppmerksomhet, eller at det å skade seg bare er en fase de går gjennom. De voksne forsto ikke at det var en grunn til at de skadet seg selv, opplevde ungdommen. Flere sa at det var vondt og sårende når voksne hadde virket oppgitt, sure, sinte, eller sagt at de er skuffet eller har ignorert dem etter selvskading. Også å få direkte kommentarer på sår og arr synes unge kunne være vanskelig. Det kunne føre til følelse av skyld og bidra til at de unge lukket seg for de voksne. Begrensninger eller konsekvenser iverksatt av personale etter selvskade kan føles som å bli straffet for å ha det vondt.

«De fleste vet at selvskading er dumt. Man trenger ikke at voksne som skal hjelpe forteller det til deg som om du er dum».

Hvordan vil unge bli møtt?

De unge gir råd til voksne på skolen, helsesykepleiere, ansatte i BUP, ansatte på sengeposter og til legevakten. De unge vil møtes med godhet, varme og forståelse. De voksne må vise at de bryr seg, at de tar de unge på alvor og snakker direkte om selvskadingen og det vanskelige. Det er viktig at de voksne ikke er dømmende, men undrende – de må forsøke å forstå hva som ligger bak selvskadingen.

«Jeg møtte en god behandler som sa at hun visste og forsto at jeg skadet meg fordi jeg hadde det vondt. Hun sa at jeg ikke kommer til å skade meg for alltid. Når jeg får pratet ut, kommer jeg til å kjenne på mindre stress. Da kommer ikke selvskadingen til å ha noen funksjon lenger»

Å få og bevare den unges tillit er avgjørende. De voksne må snakke med og avtale med de unge før informasjon eventuelt deles med andre og tiltak iverksettes. Når hjelp skal gis og den unges vansker skal tas tak i, må dette være et samarbeid mellom ungdommen og den voksne. At den unge må få uttale seg fritt, lyttes til, ha rett til sitt privatliv og skal delta i et samarbeid om det som skal gjøres, betyr ikke at voksne ikke skal hjelpe.

«Mamma ringte dem alltid for å vite hva vi hadde snakket om i timen. Men psykologen sjekka alltid med meg, før hun fortalte noe videre. Da kunne jeg alltid stole på henne».

Råd til BUP

Ungdommen ber hjelperne i BUP om å forsøke og skape en så trygg relasjon og situasjon at de tør åpne seg. Terapeutene bør vise genuin interesse, forståelse, stille direkte og undrende spørsmål, vise varme, godhet og fleksibilitet. Hjelperne må se bakenfor diagnoser, symptomer og selvskadingen for å forstå dem og best hjelpe. Mange oppga at de hadde møtt behandlere som hadde hatt mye fokus på diagnoser og å fjerne selvskadingen og symptomene deres, noe de synes var mindre nyttig enn å fokusere på hva som lå bak disse utrykkene. Å slutte å selvskade er en prosess, og det kan være behov for å få prate, bearbeide og finne alternativer til selvskadingen før en kan stoppe med det.

«Vi gikk tur med hunden min, satt i en park og gikk på kafe og drakk kakao. Da fikk jeg til å si litt mer enn når vi satt på det kjedelige og litt skumle kontoret hennes».

Foreldres deltakelse i samtaler kan være vanskelig og utrygt. Om behandler deler informasjon eller snakker med foreldrene (eller andre) uten at ungdommen vet det, kan det også forhindre eller redusere tilliten. Ungdommen ønsker et samarbeid og at terapeutene forteller tydelig hva de gjør med det de unge forteller dem. De ønsker å bli spurt om hvem som skal få vite og hvordan. Har ikke de unge tillit til den voksne, kan det bli umulig å hjelpe.

«Jeg hadde ikke sjans til å fortelle hvorfor jeg kuttet meg når mamma satt der sammen med meg. Jeg var redd for at hun skulle bli lei seg eller redd, hvis jeg fortalte det».

Les også Unges erfaringer med BUP

FAKTA

Forandringsfabrikkens endringsforslag

Forandringsfabrikken har forslag til endringer på bakgrunn av de unges erfaringer:

  • Barns rettigheter må inn i lovverk og retningslinjer
  • Voksne må fokusere mer på hva som ligger bak selvskadingen enn selve selvskadingen
  • Tvang i sengepost må forebygges og reduseres (tvangsbegrensingsloven må regulere tvang mot barn strengere),
  • Psykiske helsetjenester i både kommuner og sykehus bør ha som felles mål å bidra til at barn og unge får det bedre inne i seg. Dette gjøres ved å fokusere på å komme inn til det som er vondt eller strevsomt og gi verktøy til livet.

Forskning på selvskade

Line Indrevoll Stänicke ved Universitet i Oslo har forsket på ungdom og selvskading. I forbindelse med rapportlanseringen sa hun at det er viktig at barn og unges erfaringer blir samlet og formidlet, og at det tydeliggjøres at barn og unge har både gode og dårlige erfaringer. Det er nyttig med konkrete eksempler fra de unge selv på hva som kan oppleves hjelpsomt og ikke. Hun er enig med ungdommene i at det er viktig å utforske hva selvskadingen er uttrykk for og at tiltak må tilpasses individuelt. Du kan lese mer om Line Indrevoll Stänickes forskning på ungdom og selvskading her.

Andre rapporter fra Forandringsfabrikken:

Erfaringer med medikamentell behandling

Erfaringer med Psykisk helsevern

Erfaringer med tvangsbruk i psykisk helsevern

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen.